Det kalles Carpe Diem. Hadde ikke trodd i går formiddag at vi skulle sitte på flyet på vei til Liverpool idag. Min 50 års gave til Fredrik. YNWA. Gleder oss, noen ganger er livet forutsigbart og lekent. Andre dager må man ta en time av gangen. Jeg har blitt ganske god på det. Jeg hadde en god magefølelse denne gangen. Og tur ble det. Fantastico. Det er utrolig smart å leve livet litt mer i nuet. Alle burde det, fordi alt kan ikke planlegges. Da får man flere gode dager. Plutselig skjer det noe.
En ny vei må tråkkes opp. Det er jo ganske spennende også. Noen ganger blir ikke ting slik en hadde tenkt. Bang så tenke nytt. Jippi der letta vi, no way back. Fredrik mye bedre idag. Feberen er borte ,og crp på vei riktig vei. Håper alle får en god helg. Er sååå glad for all støtte og tilbakemeldinger. Ville takke alle de fine folka som leser min pårørende-blogg. Dere aner ikke hvor mye dere betyr for meg. Glad i dere.
