Hvor ærlige skal man være? Om hvordan man faktisk har det ? Jeg har valgt å være positiv selv om vi til tider har det veldig tøft. Jeg tenker det er en mestringsstrategi som funker godt. Det handler ikke om at jeg ikke er ærlig men hvordan jeg vinkler vår situasjon.
Doble roller
Plutselig har vi doble roller i livet og jeg er på andre siden av bordet. Mannen min er brått den pårørende og jeg er pasienten. Tenk at nå er det jeg som venter på svar om det er noe i skjoldbruskkjertelen, og hva jeg da skal gjøre videre hvis om at det dersom atte??Livet er skjørt og nære har også fått sin alvorlige kreftdiagnose så livet er virkelig ikke for pyser for å si det sånn. De rundt oss betyr alt for oss.
Positivitet
Jeg føler nå et ansvar for å være positiv og skape en god stemning blant familie og venner. Det er det nok mange pårørende som føler, og det er viktig å sette ord på det. Fordi det er faktisk positive opplevelser og følelser hver eneste dag og viktig å fokusere på det også. Hva tenker dere?
Ansvarsfølelse
Alle som er pårørende føler en ansvarsfølelse for å skulle passe på og være støttende og til stede og si de riktige tingene til de riktige tidene. Alle tenker at DU har krefter til å støtte alle barn og alle foreldre og svigerforeldre og besteforeldre sånn at de skal takle situasjonen. Vi trenger også noen å lene oss på så vi føler fellesskap og støtte i det vi står opp i.
Pårørende
Hei hei
Pårørende er et ord som ofte er googlet og mange ønsker tilhørighet og ønske om å høre til en gruppe der man kan finne trøst og fellesskap. Jeg føler vi mangler dette?Jeg har vært pårørende i mange år og med bakgrunn i denne opplevelsen har jeg opprettet denne bloggen.