frubruu

Fredrik og jeg var sammen i nesten 30 år. Som vi tullet med. Han var lengre med meg enn sine foreldre. Når han ble syk i 2014 falt det en mørk skygge over alt. Vi skulle jo bli gamle sammen. Jeg våknet hver dag med en angst inni meg. Kvalm og vondt i magen. Som om det var en vond drøm. Vi reiste mye, og var på fotball cuper,  og levde som normalt som alle andre. Men inni oss bar vi på en vond redsel. Hvor dette skulle føre oss. Jeg var langt nede, og lot meg lure av mennesker som ikke gjorde meg godt. Psykisk og fysisk vold ble jeg utsatt for. I ettertid er jeg sjokkert over at mennesker kan være så kyniske når noen les: jeg ligger nede. Uvirkelig. At jeg da skulle møte en som så MEG. Det må jeg fortsatt klype meg i armen for å forstå. Jeg hadde ingen tanker om at jeg skuile møte en mann som jeg kunne le og gråte med. Som jeg kunne snakke om Fredrik og den sorgen jeg bar på. Christian tåler at jeg prater om alt jeg har med meg. Han lytter og trøster. Barna syns det er vanskelig med tanke på min turbulente periode der jeg ble manipulert og lurt. Selvfølgelig skulle jeg skjønt det, og jeg legger ingen skyld på andre. Men jeg var så psykisk langt nede at jeg lot meg lure. Nå er jeg evig takknemlig for flokken min, Christian og alle mine gode venner som ser meg for den jeg er. For det er ingen selvfølge. Takknemlighet kaller jeg det. Elsker dere alle og dere vet hvem dere er ❤️Take care ❤️

Jeg har alltid vært så takknemlig. Fordi jeg har så mange gode venninner. Som virkelig er der for meg. Vi løfter hverandre opp. Kan være helt meg selv verken mer eller mindre. Det er en trygghet. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten alle disse gode jentene i livet mitt. Da hadde livet jammen vært fattig. Så må jeg nevne Christian som passer kattene. Som ordner hagen og kom uten at jeg ba om det. Mens jeg skal gå Jentene på kyststien💃🏼Gode naboer som gang på gang passer kattene. Som spør om de kan kjøre meg. Alt dette er kjærlighet. Jeg tar det ikke for gitt. Ohhhh er så glad i dere alle. Dere gjør at jeg også kan reise med flokken min til 🇪🇸 Juuu huuuu dere er best❤️

Livet er en reise. Ingen vet hva som møter en rundt neste sving. Det har vi dyrebart erfart. Da blir alle små øyeblikk ganske store. Setter pris på de små tingene. Kjenner på når vi opplever lykke. For meg er reiser og konserter svar på lykke. Det gir meg positiv energi og påfyll av gode opplevelser. Jeg har erfart at ikke alle mennesker har gode hensikter. Hvordan kunne jeg være så naiv. Psykisk sykdom gjorde at jeg verken så eller tenkte klart. Ingen unnskyldning men bare en forklaring. Livet er en reise. Da var jeg veldig heldig som skulle treffe en som er glad i meg for akkurat den jeg er. Med den ryggsekken jeg bærer med meg. Det hadde jeg aldri trodd på hvis noen sa det til meg for 1 år siden. Selv om Fredrik sa at han ønsket jeg skulle treffe en, raust å si når han var kreftsyk. Ville ønsket akkurat det samme hvis det var jeg som var syk. Håper alle setter pris på livet og menneskene dere har rundt dere. Fordi ingen vet hva som hender rundt neste sving♥️Glad i dere alle mine følgere ❤️

Nå går vi alle inn i pinsehelgen. Alle har ulike planer. Ulike tradisjoner. Vår tradisjon når jeg vokste opp var hytta i Årøysund. Da åpnet mormor og bestefar hytta for sesongen. Lise og Bjørn, mamma og pappa og Severin og jeg kom. Vi spiste nydelig mat med noe godt i glasset. Praten gikk om alt mellom himmel og jord. Gode minner å ha med seg. Når Fredrik og jeg fikk våre tre skatter var vi ofte på fotballcup i Danmark. Hvis ikke dro vi på hytta i Hamburgsund. Denne helgen samles min fantastiske flokk til dåp i Fredrikstad. Et nytt lite menneske, Wilma, skal feires. Livet er rart synes jeg. Veldig mange av de jeg var glad i, er ikke her på jorden lengre. Men jeg har de med meg i hjerte mitt. Og så håper jeg de som er her, tar kontakt så vi kan fortsette livet sammen. Det er nemlig for kort til å bære nag. Tilgivelse er godt både for den som gir og mottar nettopp dette. Veldig glad i dere alle. Håper dere alle skaper en så god pinse dere kan klare.

En vanlig mandag, livet går sin vante gang… Vanskelig å forstå at det er 1 og et halvt år siden Fredrik døde. Her jeg sitter nå i stua sammen med Prikken, sykehussengen sto ved sofaen. Glad vi bor her og fyller huset med kjærlighet❤️Det er hele tiden en som mangler. Som skulle tatt del i alle gleder og sorger med barna. Du hadde så enorm livsglede du Fredrik. Gledet deg over små og store gleder hver dag. Vi skal forsøke å leve etter det videre. Selv om mange dager er tunge😞Har akkurat bestilt Spania tur med flokken min, fikk være med ungdommen. Det er jeg veldig takknemlig for. Vi skal gjøre deg stolt. Håper du ser oss verdens beste Fredrik. Det er så mange som savner deg. Så glad i dere alle som viser oss kjærlighet og omsorg❤️

I over 10 år har jeg vært i NET kreftforeningen. Utrolig mye håp og glede. Masse humor og også mange tårer. Fredrik og jeg fikk flere nye venner her. Jeg har gått i en slags beredskap fra dagen da Fredrik ble syk. Masse bekymringer rundt sykdommen. I Carcinor som nå heter netkreftforeningen, fikk vi utløp for våre tanker og følelser. Felles forståelse og masse omsorg. Nå er jeg her på Landskonferansen, og nyter gode opplevelser med gode mennesker. Christian er med meg for andre gang. Jeg vet Fredrik hadde ønsket det. Vi snakket om det flere ganger. Christian tåler sorgen min, og at jeg forteller mye om Fredrik. Han er raus. I foreningen er det både pasienter, pårørende, etterlatte. Vi deler av våre erfaringer, både oppturer og nedturer. Det er en betydningsfull plass for oss alle. Håper alle for en god helg. Glad i dere❤️

• Jeg føler meg veldig privilegert. Reise på fjellet med familien. Så har barna planer med venner. Da er jeg heldig å tilbringe tid med kjæresten min. Så mye kjærlighet. Påsken har bydd på flere lykkefølelser. Men også mange tårer. Livet er både latter og tårer. Fredrik skulle vært her og opplevd det sammen med oss. Uvirkelig at han ikke er her. Husker han sa til meg at dere kommer til å klare dere. Jeg følte ikke det var mulig. Kjenner på mange følelser. Vet jeg er sterk og klarer det. Skulle bare ønske Fredrik også var en del av det. Fordi livet er ikke rettferdig og det er mange der ute som ikke har gode meninger. Jeg har opplevd forferdelige opplevelser når jeg var langt nede. Kan ikke forstå at mennesker utnytter andre når de er i livets mest sårbare situasjon. Jeg kan bare si at jeg tilgir og legger det bak meg. Fordi det var det Fredik hadde ønsket at jeg skulle gjøre. Veldig glad i dere alle mine følgere.

I dag skulle vi feiret deg Fredrik. Jeg står og lager nøttekaken din som du skal ha med på jobben. Så blir det bursdagssang med alle kollegaene som du var så glad i. Jobben som du elsket. Så hadde det vært ut å spise med flokken på valgfri restaurant i Sandefjord. Tårene triller fordi det er så urettferdig. Du elsket livet. Du elsket flokken. Du elsket jobben din. Du skulle vært her nå. Det er ingen mening at du skulle bli syk. Du levde sunt og gjorde alt riktig i mine øyne. Jeg vet du ville vi skulle være lykkelige og leve våre liv videre. I dag er det vanskelig. Fordi vi skulle feiret denne dagen med deg Fredrik. Vi vil allikevel feire og tenne lys og markere dagen din. Fordi vi elsker deg. Det vil vi alltid gjøre♥️.

Ingen tenker på det når vi vokser opp i Norge. Hvor heldige vi er. Helsevesen, skolegang og gode sykeordninger. Her i Afrika er alt annerledes. V lever gode dager på hotell med god mat og solbading. Tyve minutter unna er Old town eller gamle byen. Der er det stor fattigdom. De lever av at vi turister handler i deres butikker. Barna er sendebud for foreldrene. De drar oss i armen og skal ha oss inn i deres butikk. Nydelige store barneøyne. Lett og la seg sjarmere. Fordi det er deres levebrød. Vi er liksom overklassen. Skikkelig hierarki. Liker det ikke. Menneskene her er såå gode mennesker. Vi kan glede noen få. Egypt er et fantastisk land og jeg vil tilbake. Glad i dere alle.

Jeg er så takknemlig. Fordi du ga meg livet. Hadde det ikke vært for deg hadde ikke jeg selv blitt Mamma. Jeg har tre skatter som jeg elsker over alt på jord. De hadde ikke vært til hvis ikke det hadde vært for nettopp deg. Vi hadde mange ting vi gjorde sammen. Svømmehallen hver fredag. Sommerturer til Ulvøy og sitte på brygga der i timevis. Turer til Foynland og leke med venninna mi. Torødstranda og Søndre Årøy ❤️ Vi hadde et spesielt bånd som varte livet ut. Besøkte deg i Stavanger hver sjette uke. Sykdommen gjorde at du ble stadig mer dement. Men du glemte aldri hvem jeg var. Er så takknemlig jeg fikk flyttet deg til Vestfold via Ønsketransporten. Hver gang jeg kom sa du der kommer dronninga. Jeg var din trygghet. Noe av det siste du sa til meg var; Jeg elsker deg Silje🤎 Håper alle tar vare på mammaene sine. Jeg er veldig glad i dere.