I oppturer og nedturer i livet så må vi spørre oss. Hva er det viktigste. Hva betyr mest for deg? Gå i deg selv og føle hva du tenker er det mest betydningsfulle for deg. Alle har sine oppturer og nedturer. Ned i mørke daler og opp i solskinn igjen. For meg er mine barn og min store kjærlighet gjennom 27 år det aller beste. Jeg har ikke alltid vært den beste utgaven av meg selv. Fordi det er tøft å stå i utfordringer. Både når det gjelder min egen helse og min mann sin helse. Men jeg har ikke vært i tvil hva som er det viktigste for oss. Det er å stå sammen. Det koster og av og til litt mye. Vi må tilgi og legge ting bak seg. Kan ikke få gjort noe med det som har skjedd. Må se fremover og ikke bakover. Hjelper ikke rippe opp i problemene. Vi må bruke mye humor og se fremover i horisonten. Alt det bra vi tross alt
har klart. Er ganske stolt av det vi har klart. Vi kan alle fem gi oss en klapp på skuldrene. Vi kom oss gjennom dette oss. Respekt for min mann og mine barn. Jeg gir også meg selv en klapp på skulderen. For det er søren meg ikke lett å være pårørende heller. Er sååå stolt av flokken min hvordan de har håndtert alt. Vært ærlige og sagt hvor landet ligger. Håper dere alle er ærlige med dere selv og ber om hjelp hvis det er behov for det. Mange som er glad i dere. Jeg er iallefall veldig glad i alle dere.YNWA.

Alle mennesker er alene. Alene om valgene man tar. Alene om følelsen man har inni seg. Vi kan ha familie og venner rundt oss,men allikevel føle seg alene. Det kan være vanskelig for andre å skjønne andres livssituasjon. Andres fysisk og psykisk helse. Vi må alle håndtere den på best mulig måte. Selvsagt med gode støttespillere rundt oss. Men følelsen har man ansvar for selv. Gi seg selv en klapp på skulderen, og si til seg selv at man gjør så godt man kan. Som pårørende gir man mye av seg selv både omsorg og støtte. Hva hvis den pårørende trenger omsorg. Ikke klarer å gi så mye som man ønsker? Hva gjør man da? Ikke har sovet en hel natt på tre år. Angsten gnager og man er sååå bekymret konstant for hva som kan skje med de rundt seg. Det er ikke alltid så lett å si at man må ta en timeout for ting skjer hele tiden. Livet er her og nå. Imorgen går turen til Mamma som også er syk. Håper vi snart får henne nærmere oss. Håper alle lager seg en god dag. Glad i dere alle.

Hver dag møter vi mennesker med ulike utfordringer, både synlige og ikke synlige. Tenk litt på hvordan du møter andre. Vi aner ikke hva som ligger skjult bak et smil og snille øyne. Hvilken bagasje vedkommende bærer med seg. De fleste forsøker så godt de kan og leve et godt liv. Mange er flinke til å støtte og gi omsorg. Å forstå hvordan et annet menneske har det inni seg. Det er det bare den  enkelte som vet. Våkne opp kvalm med klump i magen og redsel. Tankekjør og høy puls. Tårene triller og maktesløsheten tar nesten overhånd. Det kan være vanskelig mange ganger å ta imot hjelp. Er heller ikke alltid vi kan hjelpe et annet menneske. Fordi vedkommende må ville ha hjelpen, og ta imot omsorgen. Det er ofte  fortvilende for pårørende som står rundt, og ikke kan gjøre noen ting. Det er aldri feil å tilby sin omsorg. Mange ganger kan gode ord være alt man trenger. En god klem og føle at man blir sett. Et smil kan endre dagen til noen. Husk det dere. Hver god mot de rundt dere. Da er du også god mot deg selv. Det er en vinn vinn situasjon. Sååå glad i dere.

Det er sinnsykt mange kurer og vi har stått i det nå i mange måneder ja faktisk 9 år. Ingen skal si det har bare vært lett. Det har vært opp på toppene og ned i mørke daler. Men med verdens beste barn og hele flokken vår, har vi støttet hverandre i tykt og tynt. Gått gjennom fjell og tryna mange ganger. Vi har reist oss opp igjen. Ved hjelp av mange gode venner og familie. Og ikke minst en stooor dæsj med ganske så svart humor. Hadde ikke klart oss uten mye musikk og latter. Ganske mye gulrøtter å se frem til. Ja mener ikke gulrøtter å knaske på, men skape seg gode opplevelser og ting å glede seg til. Alt fra en god kaffekopp til en reise eller konsert. Føler andre som opplever det samme eller har stått i det kan relatere. Forventer ikke at alle forstår. Men vi trenger dere altså, i små og store doser. Klarer ikke dette alene, må ha støtte rundt oss. Takk for at dere er her for oss. Det betyr alt. Glad i dere. Lag dere en god dag fordi ingen veit noen ting om morgendagen. Lev her og nå. Carpe Diem. Love you all.