Da har vi kjempa oss gjennom »Ingenting å le av». Mye latter. Mye gråt. Mye trykk på pause knappen. Jo det er faktisk veldig mye å le av. Masse svart humor. Mye av tematikken er at når folk får alvorlige sykdommer så er fortsatt folk opptatt av seg og sitt. Kommer aldri til å glemme når Fredrik fikk vite han hadde kreft. Samtidig fikk Johaug munnsår og kunne ikke konkurrere pga salven hun hadde tatt var ulovlig. Ja stakkars henne da, Da kjente jeg at jeg blei sååå sinna og lei meg ( selv om man ikke skal sammenligne ) . Men alle snakket om hvor synd det var på henne. Til og med i selskap hos oss, Nå kan vi heldigvis le av det.

Da er vi samlet. Noe spesielt med de venninnene jeg har kjent i alle år. Elsker humoren og at de kjenner meg. Kan si et ord så ler alle. Det er kjærlighet. Dere kjenner alt ved meg. Ingen hemmeligheter. Vi har en spesiell tone. Latteren sitter løst. Åpenhet og ærlighet. Jeg elsker dere. Vennskap for alltid. 

Ingen skjønner sårbarheten. Få forstår hva som må til. Hva går man igjennom? Hvordan oppleves det? Hva tenker han og hva tenker hun? Hvordan håndteres dagen og sårbarheten?  Hva med morgendagen? Hva kan være smart å gjøre eller ikke? Hvordan tenke et step fremover? Som jeg sa til Mamma. Vi må ta en dag av gangen. Mamma var enig. Tårene triller, avstanden skaper frustasjon. Vil så gjerne gi en klem. Elsker deg. Du vet det? Du ga meg livet. 

Krefttypen til Fredrik er veldig sjelden. Mange  ganger tar det flere år før man får diagnosen. På den tiden har det allerede rukket å spre seg. Det er godt å treffe andre i samme situasjon. Sebra betegnelsen kommer av at den er sjelden. Her på landskonferansen treffes både pårørende, pasienter og etterlatte. Vi utveksler erfaringer og har faktisk masse humor. God mat og drikke og mye omsorg. Godt med slike samlinger. Carcinor er fantastisk. Dette skal bli fint.

Tenk at jeg har hatt mine to dagvakter på jobb. Hvor mye klarer jeg å jobbe vil tiden vise. Jeg skal vise først og fremst meg selv. Hva klarer jeg og hvor mye. Lover at jeg ikke skal bli skuffet over hvor mye jeg ikke klarer. Skal heller være stolt over hvor mye jeg faktisk får til. Det er det som betyr noe. Det er flere jeg kan takke for dette. De det gjelder vet det selv. Uansett skal jeg være så sinnsykt fornøyd. Akkurat her og nå.