Mange har ulike sykdommer, mer eller mindre synlige. Har du brukket et bein, så er det ikke vanskelig å se. Jeg føler jeg ikke har rett til å klage. Det er mange som har det mye verre enn meg. Allikevel kjemper jeg også en personlig kamp. I tillegg er jeg pårørende for Mamma og Fredrik. På dårlige dager, som idag, er smertene så store. Både fysisk og psykisk. Da er det lite jeg får gjort. Må bare erkjenne at sånn er det. Det er jo ikke noe farlig. Blitt bedre på å ikke presse meg på slike dager. Da er det godt å ha verdens beste Frida. Som måker hele gårdsplassen vår. Det er kjærlighet det. Naboen som igår kveld kom med ferske horn til oss. Det er kjærlighet. Ord og handlinger er omtanke. Nå går vi snart inn i en høytid som mange gruer seg til. La oss gjøre dagen annerledes for en annen person. Da har du gjort en god gjerning. Du gleder både deg selv å andre.

Da var det hu mor sin tur å blomstre. Være på konsert, og oppleve musikk jeg elsker. Være med godingene, og gå på Grease. Mimre, danse og kose oss. Jentene mine fra ungdomstiden. Dette trenger jeg virkelig nå. Pårørende kan ta på samtidig som det gir mye å hjelpe andre. Være der for mine nære. Men jammen meg må jeg hente energi et sted. Det gjør jeg gjennom musikk, og gode venner. Da er jeg klar igjen for å være der for andre. Men akkurat nå er jeg bare her for meg selv. Må innrømme jeg ikke har vært så flink til det. Angsten min har stoppet meg for jenteturer i mange år. Jeg har jobbet meg gjennom det. Det er jeg stolt av. Vil ikke stoppes av det som gjør meg godt. Er så takknemlig for at jeg klarer det. De rundt meg støtter meg. Det betyr alt. Fordi jeg har en tendens til å glemme meg selv. Tenker for mye på alle andre. Sånn er det å være pårørende. Jeg er sååå glad i dere alle. Lag dere en fin helg. Det skal iallefall jeg gjøre.

Jeg føler meg skikkelig alene. Jeg står mellom kreft på den ene siden og demens på den andre siden. Kjører land og strand rundt. Hvem skal trygge meg oppi alt sammen. Må være sterk, men har mye angst for alt. Er så takknemlig for de menneskene rundt meg, fordi nå trenger jeg dere virkelig. Håper Mamma blir overflyttet til Vestfold snart. Det er så vondt når jeg imorgen må si hadet igjen. Med klump i magen og åtte timers biltur hjem. Frem og tilbake hver sjette uke alene. Er sååå utrolig glad i de rundt meg. Gir meg kjærlighet. Mamma lyser opp når jeg kommer. Testet ut musikk idag og satte på Vamp. Da lyste hun opp og kunne sangene, og slo takten. Musikk er befriende. Gleder meg til helga med gode venninner og mye musikk. Fordi det gir meg krefter til å kjempe, og stå opp for de jeg elsker. Veldig glad i goingene rundt meg. Dere betyr alt for meg.

Den beste gleden jeg kan ha det er å gjøre andre glad. Mange ganger klarer jeg det, og noen ganger ikke. Ekte lykkefølelse kjenner jeg på når alle tre barna har det godt. Når de er sammen, og koser seg. Tenk nå er alle voksne, og har sine egne liv. Frida besøker brødrene sine i Trondheim i helga. Og gode Mari som er samboer med Sebastian. Så sitter vi hjemme og blir rørt når de sender snap. Alle tre på skøyteisen sammen Det er LYKKE det. Rørt sitter vi hjemme og mimrer om da de var små. Det tok litt tid før vi kom oss av gårde. Mye luer og votter og ullklær her og der. Var helt svette før vi kom frem. Nå klarer de seg, sterke og robuste. Hønemor lurer fortsatt på om de har hjelm på, eller fryser, ha ha .Lykken er at vi har gjort aktiviteter, som de nå ønsker å bruke tiden sin på. Jeg sier bare at det er LYKKE. Det er det største i livet. Elsker dere❤️

Det syns ikke på utsiden. Bortsett fra Frida som syns jeg hadde så mørke ringer under øynene. Men jeg er så sliten. Av å ikke få sove. Ikke en eneste natt på tre år… Vet at mange har det mye verre. Krig og sult og vi bor i et godt land. Men alle smertene og sorgen jeg bærer inni meg er så vond. Syns det er så urettferdig hvordan sykdom rammer uskyldige. Vi må kjempe videre men det er tøft. Folk vi har blitt glad i dør fordi den jævla kreften spiser opp kroppen. Hvorfor kommer det ikke en kur som tar jævelskapen. Folk forsker jo på alt mulig idiotskap. Må vel klare snart å finne nøkkelen. Syns legevitenskapen går for tregt. Rammer unge og folk som har mange år foran seg. Sliter ut familier og mennesker. Som skulle bruke tiden sin på helt andre ting. Enn å kjempe hver dag. Men vi skal aldri gi opp. Alle setter spor og er med oss videre. Hver eneste dag tenker jeg på de jeg har blitt glad i. De har en plass i hjertet mitt. For alltid har de det. Ta vare på hverandre.

Hva er motivasjon? Hvor kommer den fra? Indre motiivasjon. Når man står med dritt til ørene. Hvordan skal vi mennesker motiveres? Til å gjøre vårt beste. Trenger vi en premie eller er tankens makt god nok? Der er vi nok veldig forskjellig fra person til person. Ikke noe særlig glad i klaging selv om jeg tar meg i å gjøre det… Hjelper jo ikke en dritt. Bedre å vinkle tankene motsatt. Hva er bra i dag? Ikke tenke langt fremover. Men kun idag, time for time. Den gode kaffekoppen. Noen glimt på frokost tv. Kattene som hilser meg en ny dag. Glede over barna som har jobb og studier. Håpe at tablettene Fredrik har begynt på virker. Noe sosialt å gjøre som gir positiv energi. Gleden over bare å kunne sette beina i gulvet å stå opp. Absolutt ikke alle som kan det. Som må ha hjelp til alt. Håper dere alle får en grei dag selv om sorgen kanskje tynger. Jeg er her hvis DU trenger meg. Glad i dere alle sammen.