Ingen tenker på det når vi vokser opp i Norge. Hvor heldige vi er. Helsevesen, skolegang og gode sykeordninger. Her i Afrika er alt annerledes. V lever gode dager på hotell med god mat og solbading. Tyve minutter unna er Old town eller gamle byen. Der er det stor fattigdom. De lever av at vi turister handler i deres butikker. Barna er sendebud for foreldrene. De drar oss i armen og skal ha oss inn i deres butikk. Nydelige store barneøyne. Lett og la seg sjarmere. Fordi det er deres levebrød. Vi er liksom overklassen. Skikkelig hierarki. Liker det ikke. Menneskene her er såå gode mennesker. Vi kan glede noen få. Egypt er et fantastisk land og jeg vil tilbake. Glad i dere alle.

Jeg er så takknemlig. Fordi du ga meg livet. Hadde det ikke vært for deg hadde ikke jeg selv blitt Mamma. Jeg har tre skatter som jeg elsker over alt på jord. De hadde ikke vært til hvis ikke det hadde vært for nettopp deg. Vi hadde mange ting vi gjorde sammen. Svømmehallen hver fredag. Sommerturer til Ulvøy og sitte på brygga der i timevis. Turer til Foynland og leke med venninna mi. Torødstranda og Søndre Årøy ❤️ Vi hadde et spesielt bånd som varte livet ut. Besøkte deg i Stavanger hver sjette uke. Sykdommen gjorde at du ble stadig mer dement. Men du glemte aldri hvem jeg var. Er så takknemlig jeg fikk flyttet deg til Vestfold via Ønsketransporten. Hver gang jeg kom sa du der kommer dronninga. Jeg var din trygghet. Noe av det siste du sa til meg var; Jeg elsker deg Silje🤎 Håper alle tar vare på mammaene sine. Jeg er veldig glad i dere.

Når flokken tusler ut av redet. Så kommer de tilbake når de ønsker det. Da er jeg veldig takknemlig at det er ofte. Nå er hønemor ekstra følsom fordi minstejenta er på tur litt for langt unna. Da er jeg sååå glad når hun sender både bilder og meldinger. Oppdaterer hu mor og flokken hvordan det går. Rart å tenke på at jeg var i India på samme tid for 30 år siden. Ingen sosiale medier eller mobil. Ikke det at jeg har blitt eldre altså… Da hadde vi organisert ringerunde en gang i uken. Den ene foreldre ringte neste til de var i mål. Seks jenter på studietur barnevern . Utrolig lykkelig over at vi holder kontakt etter 30 år. Indiagjengen min. Håper alle får en fin helg. Glad i dere.

Etter tre gode uker med skattene mine, føler jeg takknemlighet. Over hvor utrolige barn jeg har, og hvor godt vi har det når vi er sammen. Jeg er heldig. Vi lagde en fin julefeiring på hytta. Har fått litt tid med Christian også. Vet Fredrik hadde unnet meg det. Vet ikke hva jeg skal tenke. Er det flaks/ eller skjebnen som førte oss sammen, Christian sier det er «på ekte», han har det fra datteren sin. Føler faktisk jeg fortjener å føle den lykken. Når i tillegg han er med på konserter og turer og elsker det han og. Da må jeg bare smile og bare glede meg over det. I helga blir det to konserter, og treff med en i familien, det er altfor lenge siden vi har sett hverandre. LYKKE & TAKKNEMLIGHET. Håper alle får en god helg. Glad i dere, Silje.

Hva er greia med nyttårsforsett? Livet er her og nå. Ingen vet noe om morgendagen. Ting man ønsker forandring på skjer vel ikke 31.12 eller hva? Jeg tenker vi skal være snille med hverandre. Gjøre det beste ut av hver eneste dag. Har man gledet et annet menneske, kan man være fornøyd. Blir oppgitt over mennesker som skal gå all in med diverse endrings oppdateringer. Skjerp dere. Vær glad for at dere lever og alt fungerer. At alt virker, og ikke er syk. Det betyr alt, og vi skal være lykkelige for det. Barna mine betyr alt for meg. Det at jeg har funnet en kjæreste i livet mitt, kan jeg bare være utrolig takknemlig for. Ingen selvfølge. Jeg er såå glad i dere og ønsker dere et fantastisk nytt år.

Jeg vet og det gjør dere også. At det er mange som har gruet seg til denne dagen. Julaften er for mange en vond dag. Ensomhet og mange kameler skal svelges. Folk som egentlig ikke orker å være sammen. Skal smile og late som ingenting. Noen er savnet rundt middagsbordet. Savn og lengsel etter de som ikke er her mer. En stol står tom. Det er mange forventninger. Prøv å legge garden litt ned. Nyt de små øyeblikkene. Den lille lykkefølelsen som plutselig dukker opp. Når man minst venter det. Spar på de gode følelsene og ikke forvent for mye. For nettopp da kan denne dagen bli så god som bare det. Ønsker alle en riktig god jul. Glad i dere.

Har vært på kirkegården, og må si det er ganske heavy. Når jula nærmer seg, og jeg må gå til graven for å hedre mine foreldre. Mamma og Pappa. Og min ektemann gjennom nesten 30 år. Fredrik og jeg snakket ofte om at vi har bodd sammen lengre enn vår oppvekst med våre foreldre. Det er ikke rettferdig at noen dør i ung alder. De har så mye ugjort. Jeg er såå takknemlig for mine 3 skatter. De fyller meg med glede og energi hver eneste dag. Når jeg i tillegg har funnet verdens beste kjæreste, så kan jeg bare takke. Takke for at jeg er heldig. For hvem kunne tro det for 1 år siden. Ikke jeg iallefall. Har masse å være takknemlig for. Håper alle setter pris på det dere har. Si det høyt til dem. Fordi vi vet ingenting om morgendagen. Glad i dere alle mine trofaste følgere.

Hver eneste dag opplever vi ting i samhandling og kommunikasjon med andre. Alle er vi forskjellige men inni er vi like. Vel det stemmer vel heller ikke. Men i alle fall. The Let Them Theory omhandler mange selvfølgeligheter. Vi velger hvordan vi håndterer andres oppfatninger av virkeligheten. Tilgivelse setter deg selv fri. Fordi det åpner opp for at vi har ulike oppfatninger. Vi godtar at andre kan opptre egoistisk. Selv om vi ser det er feil, så kan vi ikke få gjort noe med det. Så Let Them… Litt sånn som katter noen ganger. De er meget selvstendige og gjør som de selv behager. Men de er veldig gode også. Håper alle får en god helg etter hvert. Så glad i dere.

Jeg mistet Pappan min i 2010, var 36 år. Frida var 6 år og skulle begynne på skolen. Tobias var 7, og Sebastian var 9 år. Sto og vaska doen og broren min ringte (som for øvrig jeg ikke har noe kontakt med fordi jeg ikke klarte å snakke i telefonen når Fredrik var veldig syk). Jeg ville skrive. Tøff tid. Klarte ikke høre på musikk på flere år. Vet mange feirer farsdagen i dag. Jeg syns det er ekstra vondt at mine tre skatter opplever andre Farsdag uten Pappan sin. Det gjør vondt langt inni hjerterota. Lev, gjør det!

Når 40 års krisa er at du får vite du har kreft i fjerde stadiet, altså uhelbredelig. Det er ikke da du kjøper sykkel og gunner på. Da handler det om helt andre ting. Det er liv eller død. Finne håp. Skaffe seg info om mulige behandlinger. Man lærer å leve i nuet. Her og nå. Finne gode ting. Masse humor for å overleve. Frykten og redselen er der hele tida. Fordi kreften er nådeløs. Den bare vokser ukontrollert. Allikevel klarte vi gjøre alle de hverdagslige tingene. Masse fantastiske fotballkamper som alle våre tre skatter drev med. Reise på hytteturer. På utenlandsturer innimellom operasjoner og behandlinger. Vanskelig for andre å sette seg inn i. Vi kjempet alene på en måte. Jeg er takknemlig at Fredrik fikk se våre tre fantastiske skatter vokse opp. Det var også det Fredrik sa til meg. Nå må barna gå videre uten verdens beste Pappa. Det er sååå vondt og urettferdig. Jeg skal gjøre alt for at barna har det godt. Ta vare på hverandre og gi hverandre kjærlighet hver eneste dag. Det koster så lite men betyr så mye. Glad i dere.