Da har uroen senket seg noen hakk. Vet dere hvorfor eller kan dere gjette… MEDISINEN virker, og det er en helt fantastisk beskjed å få. Er ikke noe selvfølge så vi var veldig spente. Selv om formen til Fredrik gradvis har blitt bedre. Vi tenkte da at det var en positiv utvikling. De ansatte her inne har ikke sett makan til forvandling. Gått opp hele 9 kilo. Vært på jobb. Til og med vært ute på joggetur. En fantastisk konsertopplevelse forrige helg har vi også fått med oss. Så nå er kur nummer fem igang. Det er lettere å håndtere bivirkningene, når cellegiften virker. Veldig glad i dere alle rundt oss som tenker på oss, og støtter oss på ulike måter. Hadde aldri klart oss uten dere alle sammen.

Det er helt utrolig å tenke på at vårt yngste barn nå er 19 år. Tenk 3 barn på 19 år og 20 år og 23 år. Sååå stolt Mamma at jeg nesten sprekker. Det rare er jo at vi ikke har blitt no eldre selv om sykdom og utfordringer setter livet i perspektiv. Er sååå stolt av Fredrik som blir tatt som et eksempel på Kreftsenteret. De har aldri sett noe lignende. På jobb og konsert, på restaurant og Oslo tur. Gått opp 6 kg og vært på treningssenter. Helt utrolig er det. Allikevel ligger jeg med angst og får ikke sove. Sånn er det å være pårørende. Nå kunne jeg gråte og føle meg svak fordi Fredrik var sterkere. Han kunne trøste meg. Fordi jeg var redd. Nær familie, flere får kreft, Leve her og nå. Hver eneste dag. Fordi vi veit ikke noe om morgendagen. Glad i dere alle.

We will rock you i Spektrum. Dagen etter cellegift kur. My man. Er det mulig? Ja det er faktisk mulig, vi er i Spektrum. Fantastisk og alle må tenke på det. Leve hver dag. Gjøre hver dag til den beste. Jeg er sååå lykkelig at vi er her. Min gave til Fredrik på hans 49 års dag. Helt utrolig opplevelse som gir positiv energi og glede. En ting alle burde tenke på. Lev livet til det fulle. Hver eneste dag🎸💕

Er ikke så lett for andre å skjønne hvordan det er å være pårørende. Vi er såååå mange som er pårørende. Jeg har fulgt Fredrik til alle operasjoner og behandlinger i 8 og et halvt år. Igår var det første dagen jeg ikke kjørte innover til Oslo. Vi var enige om det. At jeg skulle ha et pusterom og gjøre noe annet. Vært i samtale med Vincent. Kafé med verdens beste Kristin. Toppet det med barndomstreff med godeste Heidi og Linda med nydelig linsesuppe. Ryddet mitt «salgskontor» under trappa med gjenbruksklær. Makan hvor mye jeg har gjort. Idag går turen til Kreftsenteret igjen for å se hvordan det går med kur 6. Håper alle får en så god dag som mulig.

De fleste liker å tilhøre en gruppe eller flokk. Det kan være familie og venner, kollegaer eller fritidsgrupoer. Noen ganger kan det være negativt ladet at noen er en sau og følger etter flokken. Artig er det når man er i ulike grupper som tilfører positiv energi og glede. Jeg tør påstå jeg er en av dem som liker å være en sau i ulike flokker. Livet ville vært ensformig og kjedelig uten nye mennesker som gir ny innputt i livet. Slik er det både på hjemmebane og på Kreftsenteret. Allerede har vi vært der så mange ganger at vi møter igjen gode mennesker vi har lært å kjenne. Som kanskje til og med gleder seg litt til å komme dit fordi de ellers er nokså ensomme. Jeg vil utfordre dere til å ta en telefon til noen dere ikke har snakket med på lang tid for å se hvordan det oppleves. Håper akkurat DU får en fin dag. Jeg er glad i akkurat deg.

Femte kur, eller tredje av den nye cellegiften. Bobla vår er spesiell, ut og inn på Kreftsenteret. Er såååå stolt av ungdommene våre. Skole, trening, studier, venner og kvalitetstid. Glad jeg trives med bilkjøring, nå har jeg kjørt 5500 km for å besøke Fredrik. Han spiser pannekaker og får cellegift til den store gullmedalje. Kan ikke forvente at alle henger med i bobla vår, men er veldig takknemlig for de som forstår. Sier de tingene som trøster, og gir gode vibber. Sprer humor og glede. Kommer med boller og supper uventet, og virkelig bryr seg. Frida som har laget mat når jeg kommer hjem tolv på natta og stuper i seng. Tobias som motiverer og får med seg Pappa på skitur. Sebastian som spiller musikk med Pappa og får frem rockefoten. Flokken står samlet, samtidig som de lever sine liv, akkurat sånn det skal være. Gode venner som gir klemmer og støtter oss. Vi trenger dere, og dere ser oss. Kan ikke forvente at alle forstår. Det er vanskelig for andre og virkelig skjønne hva vi går igjennom. Takk til alle dere som forstår, dere er GULL. Veldig glad i dere. Håper alle får en fin dag