Man møter mange mennesker på sin vei. Noen gir mer inntrykk enn andre. Noen flyr forbi uten at du nesten ikke merker det. Andre setter dype spor. De blir med deg hele livet. Kanskje de ser oss der oppe. Det er det ingen som vet. Jeg velger å tenke at de er med oss. Vondt er det å miste de vi er glad i. Tar tid å bearbeide. Slutt å klage over bagateller. Ikke bruk energi på det. Sier ikke at jeg aldri gjør det. Men de som virkelig har opplevd livets ytterpunkter, verdsetter kanskje små gleder. Som en telefon, en god kaffekopp eller noen gode ord på telefonen. Det skal ikke så mye til for å vise omtanke. Mindre enn du tror. Kanskje vi skal bli litt flinkere til det alle sammen. Sende noen klemmer til de du bryr deg om. Ingen vet hvor lang tid vi har her på denne jorden. Jeg er veldig glad i dere alle.

Eller sees snart igjen. Jeg hater å si hadet, da kommer som regel tårene. Vi klarte å treffe hele flokken i høstferien. I litt forskjellig rekkefølge, og ikke samlet denne gangen. Sånn er det når barna har blitt store, med både jobb og studier. Frida og Tobias fikk reist til Spania sammen. Så utrolig koselig. Og Tobias fikk vært masse hjemme også, og jobbet med innleveringer hjemmefra. Man finner løsninger. Så får de truffet gode venner, og vært med familien. Sebastian og Mari fikk vi både vært sammen med i Oslo og Trondheim. Feiret bursdagene deres med familien til Mari. Får si jeg er utrolig takknemlig at de vil være med oss. Vi har det såååå koselig. Frida har fått jobb i hjemmetjenesten,, og er sååå stolt av henne. Nå ruster vi oss for ny behandling denne uka. Jammen byr livet på kontraster. Det er det som er selve livet. Håper alle lager seg en fin dag. Ring en venn eller en i familien som trenger litt omtanke. Du vil ikke angre. Glad i nettopp DEG.

Mye handler om mindsettet i hue. Hvordan man selv føler seg. Kan ikke forstå at min eldste sønn Sebastian er ferdig master student og i jobb. For jeg føler meg ikke et år eldre. Det er jo ganske morsomt da. Tenk at vi faktisk er på 25 års jubileum for barnevernsstudiet.. Tobias går tredje året på Samfunnsøkonmi. Lillemor Frida jobber i hjemmetjenesten og skal i Militæret etter jul. Men jeg er jo ung som bare det og hører på Peter Pan og lever livet. Ja skal jo ikke si at alt er perfekt fordi det tror jeg ingen familier er. Men jeg skal jammen skrive under på at jeg virkelig gjør så godt jeg kan. Og det får jammen meg være bra nok! Håper alle lager seg en god helg. Glad i dere alle.

Ingenting stemmer. Alt er kaos i hodet. Det kalles kognitiv svikt… Hvor er jeg og hva skal jeg nå? Jeg har så vondt Silje. Igår når jeg kom til Mamma sa hun: Der kommer Dronninga❤️Sååå takknemlig for at Mamma alltid kjenner meg. Surrer aldri med det… Føler seg trygg når jeg er her hos henne. Vil jo ikke dra fra henne. Håper så inderlig hun snart får komme nærmere oss. Så vi kan være sammen oftere. Det gir meg mye og være med henne. Hun lyser opp og tiden står stille. For en liten stund. Bare sitte og se på hverandre. Jeg forstår det meste, selv om hun ikke finner ordene. Fordi hun er Mamman min. Hun ga meg livet. Det er jeg såååå uendelig takknemlig for. Jeg elsker deg Mamma. Håper dere alle bruker tiden på de som betyr mye for dere. Og la andre bagateller ligge. For hva er egentlig viktig her i livet. Det er å gi hverandre kjærlighet. Sender ut masse kjærlighet til dere på Mammas bursdag. Veldig glad i dere alle.

Som jeg pleier å si når vi er utenlands. Det har blitt mye humor ut av hu mors sine engelsk kunnskaper. Men jeg presiserer at jeg fikk 5 i engelsk etter hva jeg kan huske. Det jeg vil takke for er alle de goingene som er her på Ullevål. Som gir håp og glede og trygghet. Jeg er en pårørende av mange ord. Lurer på mange ting og de svarer så godt de kan. Sier de får spørsmål de aldri har fått før. Viktig å utfordre de litt, he he… Man skal ha med seg hue. Eller sagt på en annen måte. Man skal være frisk når man er syk. Fredriks slapphet denne gangen og lite matlyst. Var faktisk en helt vanlig forkjølelse. Veldig lett å relatere alt opp mot kreftsykdommen. Nå håper vi kur 17 tar de kreftcellene som hadde vokst. Så får vi ta med oss de gledene vi får hver eneste dag. Som at min halve skjoldbruskkjertel klarer nå hele jobben uten tilførsel av livslang medisinering, hurra! Jeg vil også takke alle som leser bloggen min. Den vokser veldig og har mange faste lesere. Jeg må si jeg er glad i dere alle skal dere vite. TÆNK JU !