Tenk at flokken min øker og det er lykke det. Brått var vi åtte og alle er like velkomne. Jeg ser på det som et privilegium. Det som er såå rart er at jeg ikke har blittt noe eldre, rare  greier.  Bare ungene som vokser. Ser litt ting i perspektiv og opplever egne følelser parallelt med store ting i livet. Minstemann har fått lappen og jeg sprekker av stolthet. Tenk så heldig jeg er. Det er lykke det.