Er det slutt når man blir syk? Når noen får en diagnose? Når en blir eldre og trenger mer hjelp av andre. Er alt over da, eller må man bare tenke litt nytt. Fokusere på en ny og kanskje litt annerledes måte. Det kan være en lang prosess. Det kan gå i bølger. Opp på toppene og ned i dype daler. Plutselige endringer, ta ting på sparket. Planlegging er ikke alltid det smarteste. Leve i nuet, og nyte øyeblikket. Bruke tiden på familie og gode venner. Som gir positiv energi og påfyll. Ingen vet noe om morgendagen.  Det er viktig å minne hverandre på. Husk at jeg er her for nettopp DEG.

Hver eneste dag skaper vi minner som vi tar med oss. Bringer de med oss på godt og vondt. Noen minner vil vi helst glemme. Andre bevarer vi i hjerte vårt for alltid. Nye bekjentskaper og relasjoner. Musikk som minner oss om en opplevelse eller en reise. Musikk som knytter mennesker sammen. Mange ganger har jeg tenkt at hvis jeg ikke hadde vært der akkurat da så hadde ikke de minnene oppstått. Kjenner dere den følelsen? Mange kjærlighetsforhold har startet slik. Mange tilfeldigheter som utspiller seg samtidig. Mange ganger flaks eller uflaks vil noen si. Men minner oppstår uansett. Noen ganger er minner fortrengt fordi det skaper indre uro. Andre minner tar vi frem gang på gang. Husker du den gangen? Historier blir fortalt gang på gang. Ingen grense for hvor mange ganger en god historie kan gjentas. Eller er det kanskje det?

Døden har de fleste et forhold til. Mistet noen man var glad i. Redd for at de nære rundt oss skal dø. Redsel for selv en dag skulle forlate dette livet. Pappa ble 62 år. Han hadde skrevet handleliste til besøk ha skulle få neste dag. Gått og lagt seg og våknet aldri opp igjen. Det var et stort sjokk og jeg brukte veldig lang tid på å bearbeide det at Pappa var borte. At jeg aldri kunne besøke han mer. Aldri skulle han svinge opp i gårdsplassen vår for å spise pannekaker. Barna som ropte, – «nå kommer Bo!» Masse svart humor og shitsnakking. Tror aldri man kan forberede seg på å miste noen nære som man er så uendelig glad i. Skulle ønske at idag som det er pårørendedagen at folk kan ta den telefonen eller det kaffebesøket. Ingen vet noen ting om morgendagen. Bare gjør det selv i en travel hverdag. Bare gjør det dere, vær så snill!

Hodet eller kropp. Tanker og følelser. Kropp og smerter. Søvn og energi. Myyye sitter i hodet enten det er fysisk eller psykisk. Alle har vi vår bagasje med oss. Både oppvekst og voksenalder. Alle vi møter og knytter bånd til legger igjen fotavtrykk. Noen sterkere enn andre. Vi har alle tatt valg når det gjelder hvem som skal sette avtrykkene. Det handler mange ganger om positiv og negativ energi. Hvilke mennesker gir deg påfyll og hvem tapper deg for krefter. Det er klart det mange ganger sitter i vårt mindset. Men de fleste kan kjenne det i hodet etter gode og mindre gode møter med andre mennesker . Noen ganger kan vi påvirke, men andre ganger nytter det ikke. Folk er folk! Det viktigste tror jeg er å vise kjærlighet. Så kanskje du kan sette positive avtrykk i hodet og kroppen til de du møter på din vei.

Alle som opplever kjærlighet. De føler også sorg. De som har sterke bånd føler også savn. Latter og tårer går ofte hånd i hånd. Tøffe tider og gode tider. Mennesker som har vært nede i dype daler setter ofte pris på små ting i hverdagen. Tårer trenger ikke symbolisere vonde følelser bestandig. Det kan være tegn på hvor glad man er i et annet menneske. Hvor mye vedkommende betyr i livet ditt. Hver gang vi åpner oss kan det innebære at både gode og vonde opplevelser og følelser kommer til overflaten. Vi må kanskje bli flinkere til det. Litt kjefting og krangling i blant kan bare bety hvor høyt du elsker et annet menneske. Det er KJÆRLIGHET det også. Stillhet kan ofte oppleves verre. Avstand både fysisk og psykisk er ikke avgjørende. Men ingen kan si at det ikke kan gjøre vondt. Godt og vondt på samme tid.

Nei det er faktisk ingen selvfølge. At jeg som Mamma er velkommen i kollektivet til ungdommen i Trondheim. Jeg blir veldig rørt faktisk. Når vi kommer frem halv tolv etter 9 timers kjøring. De står og tar oss imot med mange klemmer og nystekte boller halv et. Skravla går og vi glemmer at det er midt på natta. Det er kjærleik det. Har utrolig mange minner fra denne flotte byen. Både gode og vonde. Det var her jeg traff kællen min og det er stort å tenke på. Kan ikke skjønne at våre tre barn nå er voksne. Vi har jo ikke blitt en dag eldre. Rare greier.

Jeg har i det siste halvåret møtt mange spennende mennesker. Så har jeg hatt et førsteinntrykk og dannet meg et bilde oppi hode om vedkommende. Herrigud jeg har tatt så feil, gang på gang. Som min gode datter sa så fint. Mamma, der tror jeg du tar feil. Jaaaa jeg tok sååå feil. Så godt jeg nå kan lære av mine ungdommer. Innrømme at jeg tok fullstendig feil. Mange har nok bilder i sitt mindset hva som er innafor. Hvem man passer sammen med. Det stemmer ofte ikke. Jeg tenker vi bør være mer åpne for å møte nye mennesker. Selv om vi har litt sperre og tenker det ikke er innafor. Jeg er ikke sånn fordi ditt og datt. Fredrik og jeg er på kjæreste tur nå og traff noen fantastiske mennesker. Harley Davidson og 100 % rocka par. Så gode og vi traff hverandre på humor og måten å se livet på. De hadde sikkert sitt bilde av oss. Streit med skjorte og v-genser. Det er noe jeg tar med meg videre. Ser på meg selv som en ærlig og åpen person. Men jeg lærer hver dag. Livet er en livslang reise.

I disse 8 årene siden Fredrik fikk kreftdiagnosen, har vi opplevd ulike typer empati fra de rundt oss. Alt fra enorm medfølelse til avvisning og sinne. Som regel henger det ofte sammen med hvilken bagasje folk har. Andre ganger handler det om fortrengningsmekanismer som man ikke er klar over man innehar. Jeg har mange gode møter med mennesker som jeg veit oppriktig bryr seg. Dessverre har jeg noen vonde opplevelser også. I den senere tid har jeg valgt å bruke min tid på alle de som forstår og viser oss kjærlighet. Og det er MANGE. Tenk så heldige vi er. Jeg vil aldri gi opp og vise åpenhet fordi det er beste vei i livet. Ærligheten min er stor og da ser jeg hvem som virkelig er der for oss. Dere veit hvem dere er. En annen ting er at jeg vil påstå jeg er god på å tilgi mennesker. Uvennskap er ikke noe for meg. Da svelger jeg heller jeg noen kameler. Ønsker alle en god helg.

Finn tigern i deg, hmmm, i går dukket den opp. Du kan vel bli sinna av og til. Jeg kan ikke si det ga mersmak. De som kjenner meg vet jeg er lettrørt. Tårene sitter løst. Særlig hvis det handler om urettferdighet. Når det gjelder de jeg har rundt meg som jeg er glad i. Jeg er i overkant opptatt av de nære relasjoner. Tror ikke det går ann og vise for MYE kjærlighet sånn sett. Men den tigern er jeg jeg nok ikke spesielt opptatt av. Da er jeg mer glad i for eksempel apekatten eller eselet. Denne er litt intern men her i huset går det i dyrenavn og katter. Jeg foretrekker heller eselet jeg enn tigern. Vi forsøker å lære ungdommen at følelser må ut og i alle former. Snakke om det vi har inni oss. Der står jeg som et godt eksempel. Eller et dårlig vil noen også si. Ingen mammaer er perfekte, det gjelder også meg.

Skulle ønske vi alle kunne feiret deg skikkelig idag. Kost oss med skalldyr og øl som du var så glad i. Istedenfor har vi graven. Men vi har også alle de gode minnene. Tenk at du ville vært 76 år idag. Du er med meg hver eneste dag. Uvirkelig at det er 13 år siden. Husker det som det var igår. Mange ting lever videre. Kjærligheten for dyr. Turer til vanns og fjells. Kokkelering på kjøkkenet, var ikke det godt Silje? Han syns det betydde så mye at vi satte pris på all den gode maten han lagde. Pappa var sååå flink på kjøkkenet. Han lagde sine egne kniver. Han sydde fotposer til hundene. Hadde symaskin av gammel årgang.  Vi lagde hjemmelagde julegaver til slekt og venner. Plukket sopp og sanket det naturen hadde å by på. Sebastian.Tobias og Frida kalte deg for Bo. De hadde elsket humoren nå som de har blitt store. Pappa jeg savner deg sånn. Minnene bærer vi alltid med oss. Jeg elsker deg.