På denne mandagen for 8 år siden fikk vi en helt forferdelig telefon akkurat når barna hadde løpt til skolen. Vi skulle møte på sykehuset samme dag men vi skjønte jo alt da. Verden raste fullstendig sammen og vi gråt og gråt. Vi hadde gått i to måneder og ventet på svar om svulstene var godartede eller ondartede. Det var en sjelden krefttype som ingen av oss hadde hørt om før. Hva skulle vi gjøre nå? Hva skulle vi si til barna? Møte på sykehuset vil vi helst glemme. Når vi kom hjem til Sandefjord etterpå fikk vi snakke med en som har betydd utrolig mye for oss hele veien. Jeg husker vi spiste pølser til middagen når vi fortalte barna det og alle fem satt og gråt rundt bordet. Tenk at det er 8 år siden. Vi har lært så sinnsykt mye om hvordan vi skal leve og ta en dag av gangen. Er sååå imponert over flokken min. Vi skal kjempe videre vi. Her i huset feirer vi små seire og prøver og ha gode dager. For de er det MANGE av.

Ofte definerer man folk ut fra fra såkalt saueflokk, hvilken flokk tilhører du. Jeg tror de fleste liker å tilhøre flere flokker men samtidig føle tilhørighet. Noen ganger blander vi roller. På konsert med ungdommen igår, og likepersonsamling idag. En gutt på mine guttas alder kom bort til meg på konserten og sa han ble rørt av meg, han kalte meg LØVEMAMMA. Jeg følte lykke langt inni hjerterota. Tror alle har godt av å blande ulike roller. Man utvider horisonten sin og får mange innfallsvinkler på livet. Livet er tross alt her og nå. Vi veit lite om morgendagen så må gjøre det beste hver eneste dag. Pårørende og pasienter, gripende historier som rører meg. Føler meg heldig jeg, som får oppleve så mye.

De fleste ønsker å tilhøre et fellesskap. Både et organisert fellesskap som arbeid og fritidsaktiviteter men også uorganisert samling av venner man føler tilhørighet til. Her dreier det seg mer om vennskap som vokser frem fordi man føler seg nær og har kjemi med vedkommende. I årenes løp har jeg blitt mer og mer bevisst på hvilke mennesker som gir meg positiv energi. Jeg føler meg veldig privilegert som har gode venner som har kjent hverandre siden vi satt i sandkassa. Vi har en sånn utrolig humor og kan bare si et ord og så får vi latterkula. Det er ekte vennskap det. Jeg er heldig som også opplever mye kjærlighet når det er lenge siden jeg har vært på koret og føler meg sååå inkludert i fellesskapet. Det er viktig å ha slike pusterom i krevende perioder fordi det gir meg påfyll og ny giv. Tror det er lurt å skape rom for glede med andre som gjør deg godt. Der det både er rom for latter, men også tårer. Som jeg kan være helt meg selv på godt og vondt. Unner alle den gleden.

Stille og ingen sier noe. Er det noe galt, føler at det er noe. Ja det kan jo være noe. Det er nesten alltid en tanke i hodet til de fleste. Men av og til må jeg lære meg å nyte stillheten. Det er ikke det jeg er best på for å si det sånn. De som kjenner meg godt veit at jeg sliter med å holde kjæft. Noen ganger kan jo stillheten si mer enn tusen ord. Bare å være i hverandres nærvær kan være godt. Så kommer ordene av og til i andre rekke. Tror ikke det er bare meg som trenger å øve seg på det. Hos de nærmeste er mange ganger ord overflødig. Stemning og ansiktsutrykk kan ofte beskrive hvordan folk har det. Vi må trå litt varsomt. Si ifra både hvis folk ringer eller vil prate. Akkurat nå orker jeg ikke. og det er helt greit. Når vi kjenner hverandre har vi forståelsen uansett. Kjærlighet trenger ikke ord.

Ikke noe glad i avskjeder. Får en vond følelse inni meg. Tomhet og uvel og blanding av alle følelser. Separasjon fra de jeg elsker. Tenk om det skjer de noe? Jeg skal jo være der og passe på alle jeg. At alle har det bra. Når de reiser så overlater jeg det til noen andre. Men vi kan jo virkelig ikke sitte oppå hverandre hele tiden. Det hadde blitt vanskelig og ganske så kleint. Man må gi slipp. Det er også kjærlighet. Savne noen er vondt. Det betyr at vi har noen i livet vårt som vi elsker. Som vi ønsker å tilbringe masse tid med. Hadde vært veldig trist hvis jeg tenkte det motsatte. Sååå deilig det skal bli når noen drar. Glad det ikke er sånn. Lykkelig over å ha så god familie og venner i livet mitt.

Tankene strømmer på. Våkner på morgenen og tenker F…… Tror ikke det er så uvanlig. Negative tanker kommer ofte i flokk. Positive tanker kan komme en og en. Som en flokk sauer vil jeg heller tenke,fordi jeg elsker sauer. Så når de vonde tankene kommer så la de bare komme. La de være der og dvele litt. Tygge på de og spytt de ut igjen. Og så kommer de magiske ordene. Nemlig to magiske ord, så enkelt og mange ganger så vanskelig på samme tid. TENKE BEDRE. Ja fordi det er jo nettopp det det ofte handler om. Du må Tenke bedre. Det kan snu helt opp-ned på hele situasjonen, hele dagen eller den spesifikke diskusjonen eller krangelen. Denne er egentlig ganske intern men ville dele den med dere. Håper den kan være så enkel at den kan funke som en leveregel når livet butter eller det er litt mørkt. For meg kan den skille mellom en dårlig eller god dag. Ønsker alle en fin høstferie.

Livet byr på mange utfordringer for de fleste. Det er ingen dans på roser. Ingen rett vei. Den er humpete og sikk sakk. Oppover og nedover. Mamma viser meg med kjærlighet hvor mye hun verdsetter meg. Selv om det er problemer og utfordringer vi må løse. Vi løser de sammen. Sammen er vi sterkere. Akkurat som jeg sa til Mamma: Du ga meg livet Mamma, og det er det største jeg har fått. Da jeg selv ble mor, opplevde jeg det som det aller største noen kunne gi meg. Jeg er veldig heldig som har fått oppleve det 3 ganger. Mine tre er det største for meg, og kommer alltid til å være det. Jeg vil alltid være der uansett hva som skjer. Den kjærligheten er det største i livet.

Nå er det faktisk 8 år siden vi fikk vite at Fredrik hadde kreft. Gjennom alle disse årene har vi opplevd sinnsykt mye. Vi har levd våre liv og gjort helt normale ting som alle andre familier. Det har gjort hele forskjellen, kunne jo bare lagt oss ned. Det som har vært viktig for oss hele veien, er å føle at vi har støtte fra familie og venner. Skjønner det er vanskelig for folk å forstå vår situasjon. Men omsorg kan ytes uansett forståelse. Der har vi alle litt blandede følelser. Godt å ha de som forstår. Bare sender et hjerte og viser at de følger med oss og passer på oss. Det har så sinnsykt mye å si. Mer enn dere aner. Er ikke alltid man klarer å prate i telefonen. Sånn er det bare. Takk til alle dere fantastiske folka som viser oss kjærlighet. Vi gjør så godt vi kan hver eneste dag.