Vi kan vise litt mer raushet i hverdagen. Bry seg litt mer enn nesa rekker. Ja de fleste har jo en travel hverdag med alt det byr på. Noen ganger skal det sååå lite å være et medmenneske. Stikke innom og ta den kaffekoppen. Spørre om det er noe du kan gjøre. Som kan gjøre livet lettere til de som står i sykdom hver eneste dag. Som pårørende står man i det hver dag. Sykdommen tar aldr ferie. Da er det sinnsykt vondt som pårørende å få høre at jeg har mislykkes i alt. Jeg veit jo at jeg ikke har det. Men de fleste mennesker trenger oppmuntrende ord og handlinger, ikke negative. Det er slik vi er skapt ,og mye må man jobbe med selv. Så hjelper det godt å ha gode mennesker rundt seg. Som bare sier at de er der for deg. At vi som pårørende bare må si ifra. Bare det hjelper mer enn dere aner. For meg betyr det iallefall sinnsykt mye. Ta også vare på de som ikke er her mer. Jeg tenker på Pappa hver eneste dag. Han er jo i hjertet mitt. Med meg i alt jeg gjør. Jeg hadde jo ikke vært her hvis det ikke hadde vært for ham. Elsker deg Pappa. Tenker ekstra på Lise også idag som døde for 1 år siden. Glad i dere alle

For meg er Roma den nydeligste byen jeg noen gang har vært i. Det er fantastiske bygninger på hvert et gatehjørne. Kjærlighet og gode mennesker. Nydelig mat og drikke. Masse historie som faktisk er spennende. Sier mye om hvordan livet var før. Hvorfor det er slik idag. Det har en betydning. Vi er fulle av inntrykk når vi setter nesa hjemover. Hvordan mennesker kjempet og vant. Noen tapte for det de trodde på. Ga seg ikke. Kan relatere det til selve livet. Stå opp for det du tror på. Tørre å
si det du mener. Kjempe for de svake. Ting du tror på og som gir deg påfyll i livet. Bruke tiden på det som virkelig er viktig for deg. Bli en bedre utgave av deg selv. Se sammenhenger mellom ting. Hvorfor ting er akkurat slik de er . Noe å tenke på. Alt skjer ofte for en grunn. Glad i dere leserne mine. Fordi dere gir meg masse tilbake. Håper alle får en fin helg.

Du var som en klippe i livet mitt. Vi hadde gode samtaler hver eneste uke. Meldinger hver eneste helg hva vi gjorde. Plutselig er det slutt. Nå er det snart 1 år siden du døde. Jeg kan ikke ringe deg. Kan ikke skrive til deg. Få gode råd og lytte til alt du hadde og fortelle. Uvirkelig at du ikke er her mer. Savner deg så Inderlig Lise. Min tante og reserve Mamma og en av mine beste venninner. Uvirkelig st jeg ikke kan ringe deg Høre stemmen din, For alltid i hjertet  mitt, gode omsorgsfulle Lise. Vi tente lys for deg i Roma igår på din bursdag. Glad i dere alle. Ha en fortsatt fin dag.

Det er ganske surrealistisk. Stå på Re. Se masse glade barn og korps. Mamma som nyter hvert minutt. Ikke vært ute på mange måneder. Solen som varmer. Drikker cola og spiser kransekake. Masse kransekake. Vi som får latterkrampe av noe rart vi ser. Akkurat som før. Ikke et øye var tørt da. Blei såå rørt av hele øyeblikket. Som vi delte sammen. Fantastiske sykepleiere / engler som hadde fått alle sammen ut før toget kom. De er virkelige enestående. Og like blide. Hele plassen har en goood vibe. De vil virkelig det beste for beboerne. Skulle hatt medalje alle sammen. Som Mamma sa: Dette er et fantastisk sted. Ta vare på hverandre. Sååå glad i dere alle sammen.

Lurer på hvor mange ganger jeg har sittet og ventet. Ventet på at undersøkelsen skal være ferdig. På at operasjonen skal bli ferdig. På observasjon og postoperativ. Med hjertet i halsen og angsten som tar meg. Må være sterk. For Fredrik og barna. Angsten som spiser meg opp. Må nesten kaste opp. Så vondt er det. Det er jo ikke meg det er synd på. Det vet jeg godt. Men vi pårørende er mye redd og har mange bekymringer. Ikke alltid noen har tid til oss. Har blitt til at jeg må være sterk alene. Det er en viktig egenskap. Har blitt bedre på det enn jeg var for 10 år siden. Lært meg strategier for å håndtere redselen. Håper alle vi pårørende kan bygge et nettverk for å ta vare på hverandre. Veldig glad i alle dere som bryr dere, og det er det mange av

Når jeg vært pårørende i 10 år, og nå også for Mamma så skjer det mye. Både mentalt og hvilke valg man tar. Hvem man ønsker å bruke tid med. Som gir energi tilbake. Jeg vil tilbringe tid med mennesker som gir meg positiv energi og påfyll. Skulle ønske flere skjønte hvordan det er å være pårørende i sååå mange år. I morgen går ferden til Ullevål for nye prøver og kanskje svar på prøver. Håpet er en fin 17. mai med Mamma og korps på Re. Når man er dement vet man ikke noe om morgendagen, så må bare håpeAt det blir en god opplevelse. Vi har hatt så mange fine 17. mai feiringer, og dette kan også bli en av de gode. Håper alle har det bra og alle får en klem av meg.

Pårørende er på mange måter tosidig. Det er sååå godt å være til hjelp. Se Mamma blomstre når jeg kommer på besøk. Vil ha mange klemmer og smiler fra øret til øret. Høre på musikk sammen og synge. Plutselig renner tårene mine. Jeg vil at øyeblikket skal vare lenge. Bare sitte og se på hverandre. Vondt når Mamma sier at, Silje jeg vet jo hva jeg skal si, men ordene kommer ikke ut. Vi har en helt spesiell måte og prate sammen på, og da løsner det. Jeg skjønner hva Mamma tenker på. God følelse når vi kan le sammen, og en følelse av sånn det alltid har vært. Ta vare på og lytt til hverandre. Veldig glad i dere alle.