frubruu

Dunk, dunk. Våkna litt over ni at noen dunka hardt på hyttedøren. Min første tanke var. Nå har noen vært uheldige å kjøre på Fiffi. Hun er ikke kjent her i Hamburgsund. Men hadde holdt seg bare rundt husveggen hele tiden. Vi blei godt kjent med naboene igår for å si det sånn… Ingen hadde sett Fiffi. Prikken vår gamle katt på 14 år var med og lette etter Fiffi. Hun var så søt. Akkurat som hun skjønte det. Men ingen Fiffi var å se. Fikk et lurt tips fra Mari. Sett ut litt våtfor. Og vipps var Fiffi her som om ingenting hadde skjedd. Etter 14 timer. Masse spindelvev på seg. Har nok ligget under verandaen til naboen. Fikk oppriktig lykkefølelse inni meg. Blei såååå glad. Kattene våre gir oss såååå mye glede hver eneste dag.
Håper alle får en fortsatt fin dag uansett hvor dere befinner dere. Sååå glad i alle leserne mine. Dere er gode og gir meg masse styrke.

Så fort kan det gå. Uten tanke på hva som kunne skje. Skulle bare et eller annet… Den dumme rullatoren er lett å glemme. Vips så lå Mamma på gulvet. Brudd i håndleddet. Hundre prosent avhengig av oss pårørende. Kunne ikke gjøre rede for seg på akuttmotaket. Vi humper oss inn etter vi har hentet et skatoll til Mammas flotte plass på Re Helsehus. Hadde ikke jeg kommet, aner jeg ikke hva som kunne skjedd. Mamma med sin demens diagnose kunne ikke gjøre rede for seg. I papirene står det hun bor i Stavanger. Ingen andre opplysninger ligger inne. Fikk enorm mottakelse på akutten i Tønsberg. Først Mamma som lyser opp og føler seg trygg med meg ved sin side. Hun mangler ordene til å forklare. Jeg skal hjelpe deg Mamma. Nå er jeg her. Du er trygg. Dette skal gå bra. Jeg er såååå glad i deg Mamma. Responsen er kyss på kinnet og en ro i ansiktet. Jeg er hos deg. Jeg er ikke bare pårørende for en med kreft i 10 år. Nå også pårørende for en med demens i over 1 år. Jammen takknemlig jeg har blir god på å vente. For dette kan ta tid. Og tid har vi alle. Vi må bare veie tiden vår, og velge hva vi vil bruke den på. Omgi seg med de som gjør en godt. Fordi det fortjener alle. Å bli sett og behandlet bra. Glad i dere og særlig i dere som viser ar dere forstår. Fordi livet er ikke for pyser. Håper alle lager seg en god dag. Stor klem fra meg.

Du hører det kommer en hest, men jammen var det ikke en sebra. Det er symbolet til NETKREFT. Fordi den er sjelden og ingen forventer det. Da er det godt og kunne samles. Alle som er berørt av sykdommen. Dele erfaringer, tårer og befriende latter. Fordi de forstår. Føler det er så mange som ikke skjønner. Forventer det heller ikke. Leve i uvisshet og beredskap over lang tid. I Carcinor og Sebra-gjengen møter vi dyp forståelse. Godt og bare være sammen. Det ble mange tårer. Sliten i kroppen nå. Men også mye latter og nye gode bånd og venner. Gode mennesker som jeg gleder meg til å treffe igjen. Tuuusen takk for en nydelig helg i Bergen. Verdens beste Frida hadde perm akkurat når vi var der. Men fikk gitt hun en laaaang klem på Torp før hun tok samme fly tilbake til Bergen og Haakonsvern. Glad i dere alle. Gi noen som trenger det en god klem.

Likeperson tenker kanskje du. Hva er det? Jo det er en person som kan være dere for andre. Bruke sin erfaring som pårørende, pasient eller etterlatte. Vi var så heldig og kom i kontakt med en likeperson når Fredrik ble syk for 10 år siden. Det betydde enormt for oss. Ga oss håp og styrke. Noen som forstod. Som kunne si at det kan gå bra. Nå er vi begge likepersoner. Ønsker å kunne være der for andre. Møte mennesker der de er akkurat nå. En skulder å lene på seg. Er ikke alltid man trenger å si så mye. Viktig å lytte, være tilstede. Lov å felle noen tårer. Med begrensinger av ulike slag. Bare være tilstede og bry seg. Det gir mye å gi andre omsorg. Hvis de ønsker det. Møte mennesker i samme situasjon. Det er sårt og viktig. Håper alle gir en ekstra klem idag til noen som trenger det. Glad i dere.

Rare greier hva vi mennesker blir stolt over. Det handler ofte om hva vi måler oss med. Eller sammenligner seg med andre. Vår kjære Frida dro oss med i svømmehallen. Svømte 500 meter og var super fornøyd. Ikke fordi det er så stort. Men for akkurat meg var det veldig bra. Kunne jo ikke passa bedre enn at det var vanntrim etterpå. Der hoppa og dansa vi alle rundt i vannet. I alle fasonger og aldre. Ikke nok med det. Plutselig ropte treneren at nå skal alle få pølse. Sinnsykt bra tenkte jeg for begynte å bli sulten….. Men det var sånne lange flyte pølser som vi skulle gjøre øvelser med…. Ja ja gleder meg til neste gang. Håper alle får en god dag. Glad i dere alle.

Veldig spesiell følelse å gå i postkassa idag. NETVERKET har Fredrik på forsiden. Langt intervju, har blitt spurt flere ganger. Men satt litt langt inne. Utlevere den personlige historien til Fredrik. Flokken fikk lese gjennom og godkjenne før publikasjonen. Anbefaler alle og melde seg inn i CARCINOR. Kan være støttemedlem og det er ikke dyrt. Veldig viktig å støtte opp om en så sjelden krefttype. Vi har opplevd å møte sååå mange flotte folk. Samhold og faktisk mye humor. Mennesker som forstår. Både som pasient og pårørende. Vi er også likepersoner som deler av vår kunnskap og erfaring. Vet jammen ikke hva vi skulle gjort uten den flotte Sebra gjengen vår. Vår sløyfe er sort og hvit som en sebra. Det symboliserer at når man tror det kommer en hest galopperende så er det en sebra. Fordi den er sjelden. Håper mange melder seg inn og støtter oss. Ha en fin dag. Glad i dere alle.

Det spisser seg til og Fredrik er veldig spent om den nye medisinen virker. Jeg ser hvem som jeg kan stole på. Hvem som støtter meg og vil oss godt. Det er mange. Men også noen som snur oss ryggen uten å skjønne det selv. Det er vondt og sårt. Dere som jeg har i midt hjerte vet det. Flokken min er det viktigste for meg. Dernest kommer alle de gode menneskene vi har rundt oss. Bare en setning eller et ord betyr mer enn dere aner. Jeg vil også være der for dere. Når dere trenger meg. Jeg er en ekte venn som aldri gir slipp. Det skal dere vite. Veldig glad i dere.

Tenk at det fins så mange snille mennesker. Jeg har ikke ord hvor takknemlig jeg er. Mamma er nå på plass i Tønsberg og har kjørt hele veien fra Stavanger. Med sykepleier med seg hele veien. Som ga omsorg og passa på at turen gikk så bra som den kunne. Frivillighetsarbeid er sååå fantastisk. Som vi sa til Mamma at nå skal du bytte rom. Det er jo helt sant. Hun har allerede spurt etter meg. Gleder meg til å gi Mamma en goood klem idag. Håper alle får en god dag. Utrolig glad i dere.

Tøffe tøffe toget over fjellet. Overraskelse Frida kommer hjem før hun starter opp i Bergen. Lykke, tass tass rundt i huset. Rask tassing, vant til høyt tempo. Plutselig står det nydelig brunch på bordet når jeg står opp. Blir så rørt at tårene triller. Setter meg litt på plass. Gode samtaler og også følelseslade diskusjoner. Jeg må ikke bare tenke på andre. Pårørende til både Fredrik og Mamma. Må tenke litt på meg selv også. Ser jeg er veldig sliten. Det skal jeg ta til meg. Viktig å ta vare på seg selv. For å kunne gi noe til andre. Idag er det kontroll på Ullevål. Skal ta opp saken som er levert til Pasientombudet. Detta kan bli interessant. Hva de har å si. Håper alle får en fin dag. Veldig glad i dere❤️

Bank bank, alltid like spennende. Hei Mamma. Ohhhhh er DU her. Næææææ såå koselig Silje. Lang god klem av Mamman min. Jeg ser en tåre i øyekroken hennes. Hvordan har du det Mamma. Jo det er jo fint her da, men….. Tenker du at det blir lange dager. Ja sier Mamma. Jeg sitter bare her. Er ikke så glad i sånne ja du vet… Mener du disse ball-aktivitetene? Ja sier hun… Det blir liksom for dumt. Vi ler godt… De beste stundene er når vi ler oss ihjel. For humoren har mamma ikke mistet. Det er så befriende å le sammen med mamma. Da er vi i øyeblikket. Det beste øyeblikket. Demens er såååå vondt. Når Mamma leter etter ordene. Har mange ting hun ønsker å formidle. Men finner ikke ordene. Ta vare på hverandre. Ingen vet noe om morgendagen. Veldig glad i dere❤️