Holde hender og bare være til stede her og nå. Mamma som sier, nå ble jeg veldig glad Silje. Sååå glad hver gang jeg kommer. Kjenner meg alltid igjen. Spise is og drikke kaffe. Små gleder. Alltid godt å være hos Mamma. Jeg er såå redd for at Mamma skal dø. At Fredrik skal bli sykere. Livet er ikke for pyser. Våkner redd hver eneste dag. Høy puls og dunkende hjertet. Angsten river i kroppen min. Får ikke vekk den, og det er veldig plagsomt. Vet at mange kjenner seg igjen. Derfor har jeg valgt å være åpen. For kanskje jeg kan hjelpe andre i lignende situasjon. Pårørende rollen kan snu om på hele livet fra en dag til en annen. Ingen kan vite hvordan det er å være i mine sko. Men vi kan hjelpe hverandre. Så deler vi sorgen vi bærer på. Veldig glad i dere alle leserne mine
