Lykke, nederlag, angst og harmoni.. Alt går hånd i hånd. Livet er ikke for pyser. Sååå godt å kunne le. Huuumor har så mye i livet å gjøre. Boblershow tar alt på kornet, og man gjenkjenner følelser og opplevelser. Alle kan kjenne seg igjen i temaer som taes opp. Anbefaler alle å gå på showet som har premiere i Tønsberg ikveld. Supre søstrene Thorhalldottir og Tore Petterson🤩 Alle kan kjenne seg igjen i dette showet. Det gir feil good og lykke følelse. Alle trenger litt påfyll og reality sjekk❤️ Ser du en sort eller hvit ulv når du ser deg i speilet. Den sorte ulven blir kalt Styggen på ryggen… Vi må se oss i speilet og si Jeg elsker deg… Faktisk er det sånn vi må gjøre det alle sammen. Håper alle tar ordene til dere og tenker, Du er god nok som du er. Glad i dere alle leserne mine.
Hemmelig fortid 😅
Der ingen skulle tru osv…. Tenkte jo aldri på at jeg bodde skikkelig på landet. Husker jo alle de gangene vi satt og humpa på nattbussen som tok 1 time hjem … Det var jo bare sånn det var. Torød var jo verdens beste sted å vokse opp. Så nydelig plass. Også gikk jeg i speidern. Jeg og ei venninne gikk oss vill bak speiderhytta når vi skulle lære kart og kompass. Så jeg hadde vel ikke akkurat noe gps i hodet mitt, det har jeg forøvrig ikke enda. Men karnevalet naila jeg, og vant pris for beste kostymet. Litt usikker hva de andre hadde på seg hvis dette var det beste, ha ha. Jeg har såååå mange gode minner fra tiden i speidern. Hva jeg lærte.. hmm..lage båtsmannsknute og andre saker ..Kan vel ikke skryte på meg at jeg har blitt noe voldsom friluftskvinne. Jeg er jo ihvertfall glad i å være ute i naturen. Håper alle får en god helg uansett hvor dere befinner dere. Glad i dere alle leserne mine.
Hender ⚓️
Holde hender og bare være til stede her og nå. Mamma som sier, nå ble jeg veldig glad Silje. Sååå glad hver gang jeg kommer. Kjenner meg alltid igjen. Spise is og drikke kaffe. Små gleder. Alltid godt å være hos Mamma. Jeg er såå redd for at Mamma skal dø. At Fredrik skal bli sykere. Livet er ikke for pyser. Våkner redd hver eneste dag. Høy puls og dunkende hjertet. Angsten river i kroppen min. Får ikke vekk den, og det er veldig plagsomt. Vet at mange kjenner seg igjen. Derfor har jeg valgt å være åpen. For kanskje jeg kan hjelpe andre i lignende situasjon. Pårørende rollen kan snu om på hele livet fra en dag til en annen. Ingen kan vite hvordan det er å være i mine sko. Men vi kan hjelpe hverandre. Så deler vi sorgen vi bærer på. Veldig glad i dere alle leserne mine❤️