Vi har levd i et vakuum i 4 uker nå. Alt handler om blodverdier. blodtrykk, sondemat, slanger inn her og slanger ut der. Da er det vanvittig godt å ha flokken sin og sparre med. Fordi de forstår. Enkelt og godt.  Det er vanskelig å forstå for andre. Være pårørende i 10 år og vært på sykehuset med Fredrik 10 timer hver dag ved alle innleggelser. Mye angst og vonde tanker. Vi er hos Fredrik fordi vi vil være hos han. Jeg vil nå si at alle som føler de er nær til Fredrik, send meg en melding til meg, så finner vi ut av besøk og vi sier ifra hvis det ikke passer akkurat den dagen. Når vi er i den boblen vi er i nå må vi kommunisere med de som gjør oss godt. Det tror jeg alle forstår. Veldig glad i dere alle leserne mine.

Hva føler du nå Fredrik? Tenker du på noe spesielt? Ja jeg er redd. Og det er jammen meg vi også. Å leve med sykdom er krevende både for pasient og pårørende. Da er det ingenting som er bedre enn når hele Flokken vår kommer hjem. Fredrik er nå flyttet til Tønsberg og skal komme til hektene før oppstart av cellegift på Ullevål. Vi ber og håper det går fort så han får startet på behandling. Vi er så takknemlig over alle som gir oss omsorg i denne tida vi er oppe i. Og så får vi feie under teppe de som velger å ikke bry seg. Det er deres tap. Glad i dere alle sammen. Dere betyr mer enn dere aner.

Det er helt håpløst. Vi lever i sykdom og død og så kan ikke man klare å si ordet unnskyld. Det er helt uforståelig for oss. Jeg forlanger ikke at alle skal forstå hvordan vi har det. Men det minste man kan gjøre er å si ordet Unnskyld. Lytte til at vi ikke klarer å snakke i telefonen akkurat nå. Fredrik har sonde for å få i seg næring og dren til å tappe ut væske. Tøffe tak. Meldinger tar vi imot med takk. Fordi det gir oss krefter til å kjempe. Det betyr mer enn dere aner. Alle de gode ordene vi får. Veldig glad i dere alle leserne mine.

Det er godt å være på kirkegården selv om det er veldig vondt. Men hva skal vi gjøre. Nå står graven klar til Mamma og så er jeg hos Pappa som ville vært 77 år idag. Uvirkelig og sååå vondt at jeg har mistet begge mine foreldre. Jeg liker å ha en grav å gå til. Selv om Mamma ønsket asken på Lille Færder. Så alternativet var å kaste ut et brev til Mamma. En slags flaskepost. Føler jeg fulgte Mammas ønske da. Nå er de med meg i hjertet mitt.  Ta vare på hverandre og ikke glem at ingenting varer evig. Si fine ting til hverandre og ikke vent til det er for sent. Skulle gjerne servert deg kake i dag Pappa men håper du ser oss. Du er iallefall med meg i hjertet mitt og jeg savner deg masse. Glad i dere alle leserne mine.