I dag skulle vi feiret 20 års bryllupsdag sammen. Sånn ble det ikke. Til døden skiller oss ad sier presten. My ass altså, sorry utrykket. Han vil jo alltid være med meg og barna. Sånne merkedager er vonde. Akkurat som andre dager men litt verre. Har bestemt å ta med flokken, de som er her, ut å spise og markere dagen på vår måte Fordi det fortjener vi alle sammen. Sikker på Fredrik er med oss. Veldig glad i dere alle gode menneskene som tar dere tid til å lese bloggen min. Dere er gode dere.