En touch av lykke. Titter innom og sier hei. Streifer forbi igjen. Disse små øyeblikkene av glede. Innimellom sorgen som sitter dypere. Langt nede i dypet. Sorgen er med oss som en følgesvenn. Ingenting kan rokke ved den. Vondt å kjenne på. Men samtidig rørende. Fordi det er Fredrik som kommer innom. Og det er så ubeskrivelig vondt å kjenne på. At vi ikke skal klemme og snakke med han. Frida og jeg har så fine samtaler. Min kloke datter. Hun sa det kan virke som vi bare nyter. Det gjør vi også men det er mange tårer. Vil jo at han skal få oppleve alt vi opplever. Være med i livene til hverandre. Det er akkurat dette som er så vondt. Urettferdig og uvirkelig. Frida og jeg storkoser oss i Lisboa. Gutta fikk guttetur med Fredrik på samme tid i fjor. Håper alle setter pris på hverandre og lever livet til det fulle. Veldig glad i dere.

Tygg litt på den. Det er jo såååå sant. Hvis noen føler en lettelse når noen dør. Eller ikke har en sorg, så er det rart. Fordi sorgen er betaling for det man følte for den som har gått bort. Såå mange minner og opplevelser. Det gjemmer vi i hjertet vårt. Snakker masse om Fredrik. Føler han er med oss i alt vi foretar oss. Håper han sitter på en sky og titter ned på oss. En visuell drøm. Som vi kan tenke på. Fordi ellers blir det altfor vondt å håndtere. Imorgen er det 17. mai og vi skal omgås gooode venner. I fjor på denne dagen var jeg med Fredrik og Mamma. Det er godt og samtidig vondt å tenke på, at det var deres siste 17. mai. Lev livet folkens. Hver eneste dag. Ingen vet noe om morgendagen. Jeg er sååå utrolig glad i alle dere følgerne mine.

Hvor meningsløst fins det ikke og skulle gå på et stenhuggeri og finne en stein til Fredrik. Jeg vil bare at barna skal finne en de synes er fin og som vi kan ha stunder ved. Der vi tenner lys. Prater med Fredrik. Minnes alt det fine vi har gjort sammen. Akkurat i dag føles alt bare vondt. Jeg knakk sammen på dette huggeriet. Fordi det er så urettferdig alt sammen. Da er det godt å ha mange gode mennesker rundt meg. Når flokken min er i Bergen og Trondheim kan dagene føles ensomme. Vonde og tunge.I dag er en slik dag hvor det er ubeskrivelig vondt. Da er det bare å erkjenne det. Det vonde må også få plass. Er sååå glad i dere alle sammen. Ta vare.