Jeg er pårørende men vi er jammen mange som er det rundt de vi er sååååå glade i. Idag har det vært litt tungt. Ting går i stampe men brått skjer noe annet. Mamma ringer og meg er den eneste hun klarer ringe til. Noen må komme å hjelpe henne, hun har ikke spist i hele dag. Forvirret og vi som er glad i henne er sååå langt unna. Føler jeg ikke kan reise herfra nå. Ny kur nummer 3 til uka. Heldigvis finnes det gode mennesker rundt oss som bryr seg så masse. Som bare ringer og sier jeg ordner det jeg. Gullmedalje skulle han hatt og mer til. Veit jammen ikke hva vi skulle gjort uten de gode menneskene som gjør det lille ekstra som vi ikke forventer eller ber om. Dere er GULL og veit hvem dere er. Glad i dere alle❤️