Drømmescenariet i dag hadde vært og bakt kake til Pappa. Han skulle helst ikke feires. Men han elska jo egentlig å bli feiret. Skulle ikke lage noe opplegg liksom. Det er rart at det er 15 år siden Pappa døde brått og uventa fra oss. Bare sovnet inn på natta. Sikkert beste måte, men helt ille for alle oss som sto igjen med et stort spørsmålstegn. Jeg var 36 år og fikk helt sjokk. Barna og Fredrik var på vei hjem, det var fredag og helg. Den kjøreturen fra Sandefjord til Nøtterøy var uvirkelig og grusom.Det minner meg nok engang på at vi må leve hver dag. Gjøre gode ting. Leve ut drømmene. Ta vare på hverandre. Glad i dere alle.