Vi må ikke glemme at jeg opprettet denne bloggen fordi jeg savnet en pårørende blogg. Jeg trengte støtte og hjelp når Fredrik ble syk for snart 9 år siden. Da gikk alle våre 3 barn sammen på Krokemoa skole. Vi fikk våre 3 skatter på litt over 5 år. Nå er Frida 19, Tobias er 20 og Sebastian er 23 år. Frida er ferdig russ og Tobias går 2, året på NTNU i Trondheim på Samfunnsøkonomi
Snart skal vi opp til Trondheim og feire master for Sebastian på Energi og Miljø ved NTNU.Jeg er så stolt Mamma at jeg sprekker av lykke. Fredrik koples av cellegift sånn at vi kan reise og feire dette. Det er ikke sånn at det ikke har vært problemfritt. Vi har snakka med overlegene og funnet løsninger sånn at vi kan være med og feire. Feire med skattene våre som betyr alt for oss. Hu mor tråkka over fordi hun fikk overtenning på foreldre rullingen. Vakre jenter som holdt tale og arrangerte leker for oss Mammaer og Papper. Det er jo det som er selve livet. Skape gleder med de vi er glad i. Det er det som betyr noe. Ingen skal si det er enkelt. Vi har våre utfordringer. Men jeg velger å fokusere på det som er positivt. Det som gir meg positiv energi i hverdagen. Der er vår datter helt fantastisk som eneste som bor hjemme nå. Hun har lært meg som Mamma og leve her og nå og fokusere på det som gir oss positiv energi. Takk til alle som leser. Det betyr mer enn dere aner. Glad i dere.
