frubruu

Hver mandag fra jeg var 12 år tok jeg skolebussen til min farfar verdens beste Beppe for å være med han og vaske huset hans. Når jeg kom til han var han mest opptatt av det sosiale. Han syns det var så rent og pent og var mest opptatt av å fortelle om hvalfangsten og alt han hadde opplevd. Han mistet sin kone verdens beste Charlotte når jeg var 1 år og det ble ingen andre kvinner i Beppes liv. Southern Actor 7 som ligger til havn i Sandefjord var båten han seilte i Sørishavet. Han mente og fortalte han hadde englevakt mange ganger hvor det kunne gått galt. Min lille familie bodde i Beppe hjemmet i Strengsdal i to og et halvt år før min bror flyttet inn i 2003. Jeg elsket Beppehjemmet mitt og ville hjemmet skulle være i familien. Så heldig broren min var som fikk denne herligheten med brygge og over 1 måls tomt . Når mamma døde skjedde det noe jeg ikke kan forstå. Det har nå gått 2 år og savner den lille familien jeg har.Ta vare på alle dere har kjærlighet til. Ingen vet noe om morgendagen❤️Er så glad i alle de gode menneskene jeg har rundt meg. Mest av alt er jeg glad i flokken min. Det tynnes ut i rekkene. Jeg liker det ikke og gråter. Så glad i alle mine følgere.

Jeg kom fra fysio, og mottar budskapet om at kongen vår er død. Uendelig trist og tårene triller når jeg setter meg i bilen. Han var så trygg og god. Folkelig og en fantastisk humor. Han hadde mange interesser blant annet seiling. Pappa min og kongen seilte Færderseilasen ved flere anledninger. Kong Harald møtte mennesker på en god og respektfull måte. Han var veldig inkluderende og ikkedømmende. Oppriktig interessert i alle de menneskene han møtte når han reiste rundt. Det er mange som gråter i dag. Han var et forbilde for oss. Med min dype respekt. Og i stor takknemlighet. Over å ha hatt en konge som Kong Harald❤️

Du ga meg livet❤️Jeg husker dagen som det var igår. Vi hadde vært sammen hele dagen, du og jeg. Så kom Frida og hentet meg på kvelden. Jeg ga deg en klem og sa vi sees imorgen. Sånn ble det ikke. Du døde den kvelden. På din mamma og Mormors bursdag. Så vakker og fredelig der du lå. Nå skulle jeg klare meg uten mamman min. Det var ikke til å tro. Jeg hadde planlagt i lang tid å feire min 50 års dag to dager senere. Jeg gikk noen runder med meg selv. Når jeg landet var jeg helt sikker. Vet at Mamma hadde ønsket jeg skulle gjennomføre selskapet. Alle jentene skålte og hedret deg denne kvelden. Det er så mye jeg gjerne ville fortelle deg. Håper du ser oss. Jeg vil alltid elske deg Mamma. Du ga meg livet og det er jeg evig takknemlig for❤️

Jeg elsker og reise. Det har jeg alltid gjort. Oppdage nye steder. Men også komme tilbake til steder jeg har besøkt før. Som denne turen til Kypros. Stedet og ikke minst menneskene som bor og jobber der. Gode mennesker som kjenner oss igjen. Der hørte vi en sterk historie. Det var en av de ansatte som fortalte den. Hun kommer fra Nepal. Jobber på Kypros 9 måneder i året. De resterende reiser hun hjem til barna sine. Datteren er 16 år og sønnen 7 år. Mammaen altså mormor, passer på barna hennes. Slik at de skal få penger å leve for. For meg som er Mamma, var dette en helt uvirkelig historie. Være borte fra barna 9 måneder hvert eneste år. Helt umenneskelig spør du meg. Jeg har aldri vært borte fra barna mer enn en uke frem til de ble voksne. Det står veldig respekt av historien. Men også sier det mye om hvor urettferdig denne verden vi lever i er. Ta vare på hverandre. Lev livet til det fulle. Ikke angre på noe du ikke får gjort noe med. Livet ligger foran dere. Nyt det. Glad i dere alle sammen.

Fredrik og jeg var sammen i nesten 30 år. Som vi tullet med. Han var lengre med meg enn sine foreldre. Når han ble syk i 2014 falt det en mørk skygge over alt. Vi skulle jo bli gamle sammen. Jeg våknet hver dag med en angst inni meg. Kvalm og vondt i magen. Som om det var en vond drøm. Vi reiste mye, og var på fotball cuper,  og levde som normalt som alle andre. Men inni oss bar vi på en vond redsel. Hvor dette skulle føre oss. Jeg var langt nede, og lot meg lure av mennesker som ikke gjorde meg godt. Psykisk og fysisk vold ble jeg utsatt for. I ettertid er jeg sjokkert over at mennesker kan være så kyniske når noen les: jeg ligger nede. Uvirkelig. At jeg da skulle møte en som så MEG. Det må jeg fortsatt klype meg i armen for å forstå. Jeg hadde ingen tanker om at jeg skuile møte en mann som jeg kunne le og gråte med. Som jeg kunne snakke om Fredrik og den sorgen jeg bar på. Christian tåler at jeg prater om alt jeg har med meg. Han lytter og trøster. Barna syns det er vanskelig med tanke på min turbulente periode der jeg ble manipulert og lurt. Selvfølgelig skulle jeg skjønt det, og jeg legger ingen skyld på andre. Men jeg var så psykisk langt nede at jeg lot meg lure. Nå er jeg evig takknemlig for flokken min, Christian og alle mine gode venner som ser meg for den jeg er. For det er ingen selvfølge. Takknemlighet kaller jeg det. Elsker dere alle og dere vet hvem dere er ❤️Take care ❤️

Jeg har alltid vært så takknemlig. Fordi jeg har så mange gode venninner. Som virkelig er der for meg. Vi løfter hverandre opp. Kan være helt meg selv verken mer eller mindre. Det er en trygghet. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten alle disse gode jentene i livet mitt. Da hadde livet jammen vært fattig. Så må jeg nevne Christian som passer kattene. Som ordner hagen og kom uten at jeg ba om det. Mens jeg skal gå Jentene på kyststien💃🏼Gode naboer som gang på gang passer kattene. Som spør om de kan kjøre meg. Alt dette er kjærlighet. Jeg tar det ikke for gitt. Ohhhh er så glad i dere alle. Dere gjør at jeg også kan reise med flokken min til 🇪🇸 Juuu huuuu dere er best❤️

Livet er en reise. Ingen vet hva som møter en rundt neste sving. Det har vi dyrebart erfart. Da blir alle små øyeblikk ganske store. Setter pris på de små tingene. Kjenner på når vi opplever lykke. For meg er reiser og konserter svar på lykke. Det gir meg positiv energi og påfyll av gode opplevelser. Jeg har erfart at ikke alle mennesker har gode hensikter. Hvordan kunne jeg være så naiv. Psykisk sykdom gjorde at jeg verken så eller tenkte klart. Ingen unnskyldning men bare en forklaring. Livet er en reise. Da var jeg veldig heldig som skulle treffe en som er glad i meg for akkurat den jeg er. Med den ryggsekken jeg bærer med meg. Det hadde jeg aldri trodd på hvis noen sa det til meg for 1 år siden. Selv om Fredrik sa at han ønsket jeg skulle treffe en, raust å si når han var kreftsyk. Ville ønsket akkurat det samme hvis det var jeg som var syk. Håper alle setter pris på livet og menneskene dere har rundt dere. Fordi ingen vet hva som hender rundt neste sving♥️Glad i dere alle mine følgere ❤️

Nå går vi alle inn i pinsehelgen. Alle har ulike planer. Ulike tradisjoner. Vår tradisjon når jeg vokste opp var hytta i Årøysund. Da åpnet mormor og bestefar hytta for sesongen. Lise og Bjørn, mamma og pappa og Severin og jeg kom. Vi spiste nydelig mat med noe godt i glasset. Praten gikk om alt mellom himmel og jord. Gode minner å ha med seg. Når Fredrik og jeg fikk våre tre skatter var vi ofte på fotballcup i Danmark. Hvis ikke dro vi på hytta i Hamburgsund. Denne helgen samles min fantastiske flokk til dåp i Fredrikstad. Et nytt lite menneske, Wilma, skal feires. Livet er rart synes jeg. Veldig mange av de jeg var glad i, er ikke her på jorden lengre. Men jeg har de med meg i hjerte mitt. Og så håper jeg de som er her, tar kontakt så vi kan fortsette livet sammen. Det er nemlig for kort til å bære nag. Tilgivelse er godt både for den som gir og mottar nettopp dette. Veldig glad i dere alle. Håper dere alle skaper en så god pinse dere kan klare.

En vanlig mandag, livet går sin vante gang… Vanskelig å forstå at det er 1 og et halvt år siden Fredrik døde. Her jeg sitter nå i stua sammen med Prikken, sykehussengen sto ved sofaen. Glad vi bor her og fyller huset med kjærlighet❤️Det er hele tiden en som mangler. Som skulle tatt del i alle gleder og sorger med barna. Du hadde så enorm livsglede du Fredrik. Gledet deg over små og store gleder hver dag. Vi skal forsøke å leve etter det videre. Selv om mange dager er tunge😞Har akkurat bestilt Spania tur med flokken min, fikk være med ungdommen. Det er jeg veldig takknemlig for. Vi skal gjøre deg stolt. Håper du ser oss verdens beste Fredrik. Det er så mange som savner deg. Så glad i dere alle som viser oss kjærlighet og omsorg❤️

I over 10 år har jeg vært i NET kreftforeningen. Utrolig mye håp og glede. Masse humor og også mange tårer. Fredrik og jeg fikk flere nye venner her. Jeg har gått i en slags beredskap fra dagen da Fredrik ble syk. Masse bekymringer rundt sykdommen. I Carcinor som nå heter netkreftforeningen, fikk vi utløp for våre tanker og følelser. Felles forståelse og masse omsorg. Nå er jeg her på Landskonferansen, og nyter gode opplevelser med gode mennesker. Christian er med meg for andre gang. Jeg vet Fredrik hadde ønsket det. Vi snakket om det flere ganger. Christian tåler sorgen min, og at jeg forteller mye om Fredrik. Han er raus. I foreningen er det både pasienter, pårørende, etterlatte. Vi deler av våre erfaringer, både oppturer og nedturer. Det er en betydningsfull plass for oss alle. Håper alle for en god helg. Glad i dere❤️