frubruu

Hva skal jeg si… Jo livet er søren meg urettferdig og det er ikke for pyser. Hvem kan sette seg inn i hvordan vi har det? Ingen tror jeg hvis ikke man har opplevd noe lignende… Jeg er sinnsykt stolt av våre tre skatter som holdt rørende taler i begravelsen. Er sååå takknemlig for alle dere som viser oss kjærlighet. I ukene fremover vil vi trenge enda mer omsorg og omtanke. Fordi dere går tilbake til hverdagen deres. Men vi står foran en helt ny tilværelse der vi må tråkke opp nye stier og veier. Ingen har sagt det er lett. Men vi skal gjøre det så godt vi kan. Med masse hjelp av dere som betyr så mye for oss. Veldig glad i dere.

Dagen i dag blir ikke som den har vært i 25 år hos oss. Vi skulle jo feire den fantastiske Pappan du er for våre tre skatter. Jeg vet at alle barna vil tenne lys og kose seg med noe godt å bite i. Men dagene vi nå går igjennom er så vonde og uvirkelige allikevel. Fredrik er i tankene våre hele tiden. Du er med oss i alt vi gjør. Dagene går i bølger. Langt ned i den mørke avgrunn og rett etterpå kan vi plutselig le av noe morsomt vi gjorde sammen. Selv om du var syk i ti år fungerte du. Var på jobb, spilte fotball og gjorde som alle pleier å gjøre. Det er sååå mye jeg fortsatt vil fortelle deg. Barna har mistet det kjæreste de har. Vi gjemmer deg godt i våre hjerter. For Alltid. Ta vare på hverandre alle sammen.

Liker ikke de ordene. Kjenner jeg blir sint av det, faser meg her og faser meg der…Ligger her med klump i magen. Det er så mye vi skulle snakket om. Så mye vi skulle gjort. Livet er så jævlig urettferdig. Verdens beste mann og Pappa. Fikk kreft som 40 års krise. Nå har det gått 10 år. Fredrik er et mirakel sier legene. På Ullevål sykehus og Haukeland med overlegen der som startet opp en helt ny studiemedisin. Som Fredrik hadde best effekt av i Norden. Hele flokken er samlet hjemme. Mange spør hva de kan gjøre for oss. Kjenner kjærlighet og varme fra alle som bryr seg om oss. Folk kommer på døra med noe godt å bite i. Dere aner ikke hvor mye det betyr. For alle skal vi dø. Dette er bare altfor tidlig. Tårene triller. Livet er faen meg så urettferdig. Lev mens dere kan. Fordi vi vet aldri hva som skjer rundt neste sving. Veldig glad i dere.

Livet setter seg i kroppen. Det er sikkert og visst. Hvordan håndtere det. Barndommen min var god men også vanskelig til tider. Måtte ta ansvar altfor tidlig som barn. Savnet etter Mamma er enormt. Det å miste begge foreldrene er en livssorg. Tar tid før det faller inn. Sorgen kommer når det er plass til den. Sykehuspresten sa det så fint. Når jeg står oppi alvorlig sykdom. Da er det ikke lett å gi plass til sorgen. Flere sorger samtidig. Men også mye glede og svart humor. Viktig å gi plass for gode opplevelser. Slik at jeg har energi til å gi av meg selv. Gleden over musikk og gå på konsert. Gleder meg til helgens konsert. Fordi det gir meg energi og påfyll. Til å være en ressurs for de rundt meg. Begeret må fylles opp av og til. For å kunne gi noe til andre. Det har jeg sakte men sikkert lært meg de siste to årene. Livet er ikke for pyser. Da er det godt å ha så mange gode mennesker i livet mitt. Som også gir meg omsorg. Hva skulle jeg gjort uten det. Glad i dere alle der ute som gir meg energi og påfyll. Rart å tenke på at den lille bloggen min som jeg startet med, har blitt Norges største Pårørendeblogg. Godt hvis jeg kan gjøre en forskjell for andre.

Da har Fredrik vært på sykehuset i Tønsberg i 5 uker. Det har ikke vært lett for noen av oss. Spesielt ikke for Fredrik. Det blir jo brakkesyke delux. Han har ikke vært en dag alene. Flokken har vært her. To dager har jeg ikke vært her, men flokken var der da! Men det er mange netter. Det blir lange dager som Fredrik sa. Da er det godt når gode mennesker kommer og gir oss energi. Gir oss påfyll og god energi. Så mange gode mennesker vi har rundt oss. Som gir oss styrke og pågangsmot. Dere er gull altså. Hadde aldri klart oss uten dere. Idag kom legevisitten og kunne melde at kreftmarkørene hadde gått ned med 15% i kroppen til Fredrik. Det gir oss stor grunn til å feire. Et skritt om gangen og et skritt i riktig retning. HURRA❤️

Vi pleier å si nese når noen tar feil. Nå var det ekstra viktig at legene tok feil. Det er godt at vi har kjempet sammen en måned nå og ikke mistet håpet. Gode venner har besøkt Fredrik. Engler kaller jeg alle de gode menneskene. Engler som lager middag til oss. Hjelper oss med bilen. Styrker oss og er tilstede for oss. Kommer med bakverk og andre godsaker. Vi takker og bukker. Det betyr mer enn dere aner. Hadde ikke klart oss uten dere. Flokken vår står sammen stødig og med kjærlighet. Familie som ikke lar høre fra seg. Det er deres tap. De får velge selv, ingen skal presses. At det er vondt, jo det er det. Men det veier gode venner opp for og det er godt å kjenne på. Imorgen blir det cellegift kur nummer 2, hurra! Veldig glad i dere. Dere er gull. Når jeg startet denne bloggen hadde jeg aldri trodd den skulle bli så stor. Vi pårørende trenger et talerør, det er sikkert og visst!

Dager kommer og dager går. Nye dager med nytt håp. Samtaler med overleger og sykepleiere. De skal f….. ikke ta fra mennesker håp og livsglede. Der går grensen. Det er ikke lov og overlegen var enig. Hun ba om unnskyldning. Fordi det er ikke greit. De tok heldigvis feil. Gooode venner som kommer med nydelig middag til oss. Det er jo slike ting som er gull verdt nå. Kommer sent hjem fra sykehuset. Har verken fått handlet eller laget mat. Nabo kommer med bakst. Så heldige vi er. Gooode venner hjelper oss med å få bilen på Eu kontroll. Plenen blir klippet. Jeg blir varm om hjertet. Dere er gull alle sammen. Det er nå vi trenger dere. Tuuuusen takk alle sammen. Dere er best. Så godt å være omkranset av kjærlighet. Glad i dere alle.

Vi har levd i et vakuum i 4 uker nå. Alt handler om blodverdier. blodtrykk, sondemat, slanger inn her og slanger ut der. Da er det vanvittig godt å ha flokken sin og sparre med. Fordi de forstår. Enkelt og godt.  Det er vanskelig å forstå for andre. Være pårørende i 10 år og vært på sykehuset med Fredrik 10 timer hver dag ved alle innleggelser. Mye angst og vonde tanker. Vi er hos Fredrik fordi vi vil være hos han. Jeg vil nå si at alle som føler de er nær til Fredrik, send meg en melding til meg, så finner vi ut av besøk og vi sier ifra hvis det ikke passer akkurat den dagen. Når vi er i den boblen vi er i nå må vi kommunisere med de som gjør oss godt. Det tror jeg alle forstår. Veldig glad i dere alle leserne mine.

Hva føler du nå Fredrik? Tenker du på noe spesielt? Ja jeg er redd. Og det er jammen meg vi også. Å leve med sykdom er krevende både for pasient og pårørende. Da er det ingenting som er bedre enn når hele Flokken vår kommer hjem. Fredrik er nå flyttet til Tønsberg og skal komme til hektene før oppstart av cellegift på Ullevål. Vi ber og håper det går fort så han får startet på behandling. Vi er så takknemlig over alle som gir oss omsorg i denne tida vi er oppe i. Og så får vi feie under teppe de som velger å ikke bry seg. Det er deres tap. Glad i dere alle sammen. Dere betyr mer enn dere aner.

Det er helt håpløst. Vi lever i sykdom og død og så kan ikke man klare å si ordet unnskyld. Det er helt uforståelig for oss. Jeg forlanger ikke at alle skal forstå hvordan vi har det. Men det minste man kan gjøre er å si ordet Unnskyld. Lytte til at vi ikke klarer å snakke i telefonen akkurat nå. Fredrik har sonde for å få i seg næring og dren til å tappe ut væske. Tøffe tak. Meldinger tar vi imot med takk. Fordi det gir oss krefter til å kjempe. Det betyr mer enn dere aner. Alle de gode ordene vi får. Veldig glad i dere alle leserne mine.