frubruu

Jeg mistet Pappa når han var 62 år gammel og Mamma når hun var 74 år. Hun døde bare tre måneder før Fredrik som bare ble 50 år. I dag er det bursdagen til Mamma og hun skulle fylt 76 år. Skulle så gjerne vært sammen med henne i dag. Alle har et valg hvordan de vil leve sine liv. Det har jeg også. Noen dager er utrolig vonde, mens andre er fulle av humor og liv, reiser og konserter. Vi tar valg hver eneste dag. Takknemlighet er for meg noe jeg tenker på hver eneste dag. Takknemlighet for mine tre skatter som viser meg betingelsesløs kjærlighet. Takknemlighet over at jeg skulle oppleve kjærlighet på nytt. Fredrik sa at han ønsket jeg skulle det, men jeg sa jeg hadde ikke noe særlig tro på det. Glad for alle de gode menneskene som er i livet mitt. Hadde aldri klart meg uten dere. Mamma ble dement på slutten men kjente meg alltid når jeg kom og lyste opp. Der kommer Dronninga mi sa hun. En av de siste dagene hennes sa hun plutselig: Jeg elsker deg Silje. Vi holdt lenge rundt hverandre og jeg sa jeg elsket henne♥️I dag håper jeg dere tar en skål for Mamma. Akkurat som alle venninnene mine gjorde rett etter mammas død når jeg feiret 50 år.
Glad i dere alle sammen.

Sorg og glede går hånd i hånd. Når ting er som de er, så er jeg veldig takknemlig for at mine skatter nå er sååå nærme meg. Det kan ikke beskrives og føle den lykkefølelsen. Jeg har felt mange tårer underveis. Når vi lager middag til hverandre og møtes over en frokost eller en kaffe. Eller bare forteller hvordan dagen har vært. Det gir meg så mye positiv energi. Jeg er en person som blir glad i mennesker.De som viser at de bryr seg om meg. Da er det lett å gi kjærlighet tilbake. Det føles langt inni hjerterota. Håper dere også føler på en lykkefølelse over små øyeblikk, helst hver eneste dag. Trenger ikke være store happenings. Små øyeblikks intense latterkikk og gode wibes kan være nok til å leve lenge på. Veldig glad i dere mine gode følgere. Ta vare.

Hver mandag fra jeg var 12 år tok jeg skolebussen til min farfar verdens beste Beppe for å være med han og vaske huset hans. Når jeg kom til han var han mest opptatt av det sosiale. Han syns det var så rent og pent og var mest opptatt av å fortelle om hvalfangsten og alt han hadde opplevd. Han mistet sin kone verdens beste Charlotte når jeg var 1 år og det ble ingen andre kvinner i Beppes liv. Southern Actor 7 som ligger til havn i Sandefjord var båten han seilte i Sørishavet. Han mente og fortalte han hadde englevakt mange ganger hvor det kunne gått galt. Min lille familie bodde i Beppe hjemmet i Strengsdal i to og et halvt år før min bror flyttet inn i 2003. Jeg elsket Beppehjemmet mitt og ville hjemmet skulle være i familien. Så heldig broren min var som fikk denne herligheten med brygge og over 1 måls tomt . Når mamma døde skjedde det noe jeg ikke kan forstå. Det har nå gått 2 år og savner den lille familien jeg har.Ta vare på alle dere har kjærlighet til. Ingen vet noe om morgendagen❤️Er så glad i alle de gode menneskene jeg har rundt meg. Mest av alt er jeg glad i flokken min. Det tynnes ut i rekkene. Jeg liker det ikke og gråter. Så glad i alle mine følgere.

Jeg kom fra fysio, og mottar budskapet om at kongen vår er død. Uendelig trist og tårene triller når jeg setter meg i bilen. Han var så trygg og god. Folkelig og en fantastisk humor. Han hadde mange interesser blant annet seiling. Pappa min og kongen seilte Færderseilasen ved flere anledninger. Kong Harald møtte mennesker på en god og respektfull måte. Han var veldig inkluderende og ikkedømmende. Oppriktig interessert i alle de menneskene han møtte når han reiste rundt. Det er mange som gråter i dag. Han var et forbilde for oss. Med min dype respekt. Og i stor takknemlighet. Over å ha hatt en konge som Kong Harald❤️

Du ga meg livet❤️Jeg husker dagen som det var igår. Vi hadde vært sammen hele dagen, du og jeg. Så kom Frida og hentet meg på kvelden. Jeg ga deg en klem og sa vi sees imorgen. Sånn ble det ikke. Du døde den kvelden. På din mamma og Mormors bursdag. Så vakker og fredelig der du lå. Nå skulle jeg klare meg uten mamman min. Det var ikke til å tro. Jeg hadde planlagt i lang tid å feire min 50 års dag to dager senere. Jeg gikk noen runder med meg selv. Når jeg landet var jeg helt sikker. Vet at Mamma hadde ønsket jeg skulle gjennomføre selskapet. Alle jentene skålte og hedret deg denne kvelden. Det er så mye jeg gjerne ville fortelle deg. Håper du ser oss. Jeg vil alltid elske deg Mamma. Du ga meg livet og det er jeg evig takknemlig for❤️

Jeg elsker og reise. Det har jeg alltid gjort. Oppdage nye steder. Men også komme tilbake til steder jeg har besøkt før. Som denne turen til Kypros. Stedet og ikke minst menneskene som bor og jobber der. Gode mennesker som kjenner oss igjen. Der hørte vi en sterk historie. Det var en av de ansatte som fortalte den. Hun kommer fra Nepal. Jobber på Kypros 9 måneder i året. De resterende reiser hun hjem til barna sine. Datteren er 16 år og sønnen 7 år. Mammaen altså mormor, passer på barna hennes. Slik at de skal få penger å leve for. For meg som er Mamma, var dette en helt uvirkelig historie. Være borte fra barna 9 måneder hvert eneste år. Helt umenneskelig spør du meg. Jeg har aldri vært borte fra barna mer enn en uke frem til de ble voksne. Det står veldig respekt av historien. Men også sier det mye om hvor urettferdig denne verden vi lever i er. Ta vare på hverandre. Lev livet til det fulle. Ikke angre på noe du ikke får gjort noe med. Livet ligger foran dere. Nyt det. Glad i dere alle sammen.

Jeg har alltid vært så takknemlig. Fordi jeg har så mange gode venninner. Som virkelig er der for meg. Vi løfter hverandre opp. Kan være helt meg selv verken mer eller mindre. Det er en trygghet. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten alle disse gode jentene i livet mitt. Da hadde livet jammen vært fattig. Så må jeg nevne Christian som passer kattene. Som ordner hagen og kom uten at jeg ba om det. Mens jeg skal gå Jentene på kyststien💃🏼Gode naboer som gang på gang passer kattene. Som spør om de kan kjøre meg. Alt dette er kjærlighet. Jeg tar det ikke for gitt. Ohhhh er så glad i dere alle. Dere gjør at jeg også kan reise med flokken min til 🇪🇸 Juuu huuuu dere er best❤️

Livet er en reise. Ingen vet hva som møter en rundt neste sving. Det har vi dyrebart erfart. Da blir alle små øyeblikk ganske store. Setter pris på de små tingene. Kjenner på når vi opplever lykke. For meg er reiser og konserter svar på lykke. Det gir meg positiv energi og påfyll av gode opplevelser. Jeg har erfart at ikke alle mennesker har gode hensikter. Hvordan kunne jeg være så naiv. Psykisk sykdom gjorde at jeg verken så eller tenkte klart. Ingen unnskyldning men bare en forklaring. Livet er en reise. Da var jeg veldig heldig som skulle treffe en som er glad i meg for akkurat den jeg er. Med den ryggsekken jeg bærer med meg. Det hadde jeg aldri trodd på hvis noen sa det til meg for 1 år siden. Selv om Fredrik sa at han ønsket jeg skulle treffe en, raust å si når han var kreftsyk. Ville ønsket akkurat det samme hvis det var jeg som var syk. Håper alle setter pris på livet og menneskene dere har rundt dere. Fordi ingen vet hva som hender rundt neste sving♥️Glad i dere alle mine følgere ❤️

Nå går vi alle inn i pinsehelgen. Alle har ulike planer. Ulike tradisjoner. Vår tradisjon når jeg vokste opp var hytta i Årøysund. Da åpnet mormor og bestefar hytta for sesongen. Lise og Bjørn, mamma og pappa og Severin og jeg kom. Vi spiste nydelig mat med noe godt i glasset. Praten gikk om alt mellom himmel og jord. Gode minner å ha med seg. Når Fredrik og jeg fikk våre tre skatter var vi ofte på fotballcup i Danmark. Hvis ikke dro vi på hytta i Hamburgsund. Denne helgen samles min fantastiske flokk til dåp i Fredrikstad. Et nytt lite menneske, Wilma, skal feires. Livet er rart synes jeg. Veldig mange av de jeg var glad i, er ikke her på jorden lengre. Men jeg har de med meg i hjerte mitt. Og så håper jeg de som er her, tar kontakt så vi kan fortsette livet sammen. Det er nemlig for kort til å bære nag. Tilgivelse er godt både for den som gir og mottar nettopp dette. Veldig glad i dere alle. Håper dere alle skaper en så god pinse dere kan klare.

En vanlig mandag, livet går sin vante gang… Vanskelig å forstå at det er 1 og et halvt år siden Fredrik døde. Her jeg sitter nå i stua sammen med Prikken, sykehussengen sto ved sofaen. Glad vi bor her og fyller huset med kjærlighet❤️Det er hele tiden en som mangler. Som skulle tatt del i alle gleder og sorger med barna. Du hadde så enorm livsglede du Fredrik. Gledet deg over små og store gleder hver dag. Vi skal forsøke å leve etter det videre. Selv om mange dager er tunge😞Har akkurat bestilt Spania tur med flokken min, fikk være med ungdommen. Det er jeg veldig takknemlig for. Vi skal gjøre deg stolt. Håper du ser oss verdens beste Fredrik. Det er så mange som savner deg. Så glad i dere alle som viser oss kjærlighet og omsorg❤️