Det å være pårørende er fint og krevende. Selv var jeg pårørende i over ti år. Vi sto sammen,  men hadde ulike roller. Pasienten eier sykdommen, og kan ikke løpe fra den. Vi dro alltid sammen på alle kontroller og sykehusopphold. Samtidig var jeg pårørende til Mamma i over tre år med demens. Fredrik og Mamma døde med 3 måneders mellomrom. Nå har det gått snart 1 år og jeg bestemte raskt at jeg ønsket å fortsette i NET-kreftforeningen CarciNor. Vi er flere aktive etterlatte der, unge og gamle. Har opparbeidet meg masse kunnskap og erfaring som jeg ønsker å dele med andre som trenger det. Dette kalles Likeperson, og i helgen møttes vi i Lillestrøm på kurs. Det ble en utrolig fin helg. Møtte mange gode mennesker jeg har kjent i over 10 år. Flere nye var også med, og kom med masse ny og positiv energi. Slike helger betyr utrolig mye for meg. Glad i alle dere følgerne mine.

Når man har mistet begge sine foreldre så gjør det noe med en. Mamma skulle fyllt 75 år denne uka. Jeg savner deg masse. Hadde det ikke vært for deg så hadde ikke jeg vært her. Når jeg selv har fått den gaven å bli Mamma, så er livet komplett. Fordi det er virkelig det største som har hendt meg. Ingenting kan toppe det. Når i tillegg mine tre skatter ønsker å tilbringe tid med meg så er ingenting bedre. Jeg elsker dere mine tre skatter♥️♥️♥️