Nei det er faktisk ingen selvfølge. At jeg som Mamma er velkommen i kollektivet til ungdommen i Trondheim. Jeg blir veldig rørt faktisk. Når vi kommer frem halv tolv etter 9 timers kjøring. De står og tar oss imot med mange klemmer og nystekte boller halv et. Skravla går og vi glemmer at det er midt på natta. Det er kjærleik det. Har utrolig mange minner fra denne flotte byen. Både gode og vonde. Det var her jeg traff kællen min og det er stort å tenke på. Kan ikke skjønne at våre tre barn nå er voksne. Vi har jo ikke blitt en dag eldre. Rare greier.
0 kommentarer
