Alle mennesker er alene. Alene om valgene man tar. Alene om følelsen man har inni seg. Vi kan ha familie og venner rundt oss,men allikevel føle seg alene. Det kan være vanskelig for andre å skjønne andres livssituasjon. Andres fysisk og psykisk helse. Vi må alle håndtere den på best mulig måte. Selvsagt med gode støttespillere rundt oss. Men følelsen har man ansvar for selv. Gi seg selv en klapp på skulderen, og si til seg selv at man gjør så godt man kan. Som pårørende gir man mye av seg selv både omsorg og støtte. Hva hvis den pårørende trenger omsorg. Ikke klarer å gi så mye som man ønsker? Hva gjør man da? Ikke har sovet en hel natt på tre år. Angsten gnager og man er sååå bekymret konstant for hva som kan skje med de rundt seg. Det er ikke alltid så lett å si at man må ta en timeout for ting skjer hele tiden. Livet er her og nå. Imorgen går turen til Mamma som også er syk. Håper vi snart får henne nærmere oss. Håper alle lager seg en god dag. Glad i dere alle.
