Jeg kom fra fysio, og mottar budskapet om at kongen vår er død. Uendelig trist og tårene triller når jeg setter meg i bilen. Han var så trygg og god. Folkelig og en fantastisk humor. Han hadde mange interesser blant annet seiling. Pappa min og kongen seilte Færderseilasen ved flere anledninger. Kong Harald møtte mennesker på en god og respektfull måte. Han var veldig inkluderende og ikkedømmende. Oppriktig interessert i alle de menneskene han møtte når han reiste rundt. Det er mange som gråter i dag. Han var et forbilde for oss. Med min dype respekt. Og i stor takknemlighet. Over å ha hatt en konge som Kong Harald❤️

Du ga meg livet❤️Jeg husker dagen som det var igår. Vi hadde vært sammen hele dagen, du og jeg. Så kom Frida og hentet meg på kvelden. Jeg ga deg en klem og sa vi sees imorgen. Sånn ble det ikke. Du døde den kvelden. På din mamma og Mormors bursdag. Så vakker og fredelig der du lå. Nå skulle jeg klare meg uten mamman min. Det var ikke til å tro. Jeg hadde planlagt i lang tid å feire min 50 års dag to dager senere. Jeg gikk noen runder med meg selv. Når jeg landet var jeg helt sikker. Vet at Mamma hadde ønsket jeg skulle gjennomføre selskapet. Alle jentene skålte og hedret deg denne kvelden. Det er så mye jeg gjerne ville fortelle deg. Håper du ser oss. Jeg vil alltid elske deg Mamma. Du ga meg livet og det er jeg evig takknemlig for❤️

Jeg elsker og reise. Det har jeg alltid gjort. Oppdage nye steder. Men også komme tilbake til steder jeg har besøkt før. Som denne turen til Kypros. Stedet og ikke minst menneskene som bor og jobber der. Gode mennesker som kjenner oss igjen. Der hørte vi en sterk historie. Det var en av de ansatte som fortalte den. Hun kommer fra Nepal. Jobber på Kypros 9 måneder i året. De resterende reiser hun hjem til barna sine. Datteren er 16 år og sønnen 7 år. Mammaen altså mormor, passer på barna hennes. Slik at de skal få penger å leve for. For meg som er Mamma, var dette en helt uvirkelig historie. Være borte fra barna 9 måneder hvert eneste år. Helt umenneskelig spør du meg. Jeg har aldri vært borte fra barna mer enn en uke frem til de ble voksne. Det står veldig respekt av historien. Men også sier det mye om hvor urettferdig denne verden vi lever i er. Ta vare på hverandre. Lev livet til det fulle. Ikke angre på noe du ikke får gjort noe med. Livet ligger foran dere. Nyt det. Glad i dere alle sammen.