Livet, det fantastiske livet vi har fått. Som jeg sa til Mamma forrige gang jeg var på Sykehjemmet i Stavanger, når hun lurte på hvorfor jeg orket å komme den lange veien relativt ofte. Jo fordi du ga meg livet Mamma
Uten deg hadde jeg ikke vært noe. Da gråt vi begge to. Slik føler jeg det nå når vi rydder leiligheten til verdens beste Lise. Som har fulgt oss i tykt og tynt, både mine barn og hele familien. Brått var det slutt. Broren min ringte og sa at Lise døde nå nettopp. Det kan jo ikke stemme. Enda går jeg og tenker at jeg skal jo ringe til Lise. Ønske henne god helg, eller sende henne en melding som vi alltid gjorde. Også kan jeg ikke det… Husk å ta vare på de dere har rundt dere. Ta den telefonen eller det besøket som dere har tenkt på. Imorgen kan det være for sent. Glad i dere alle
