Livet, det fantastiske livet vi har fĂ„tt. Som jeg sa til Mamma forrige gang jeg var pĂ„ Sykehjemmet i Stavanger, nĂ„r hun lurte pĂ„ hvorfor jeg orket Ă„ komme den lange veien relativt ofte. Jo fordi du ga meg livet Mammaâ€ïžUten deg hadde jeg ikke vĂŠrt noe. Da grĂ„t vi begge to. Slik fĂžler jeg det nĂ„ nĂ„r vi rydder leiligheten til verdens beste Lise. Som har fulgt oss i tykt og tynt, bĂ„de mine barn og hele familien. BrĂ„tt var det slutt. Broren min ringte og sa at Lise dĂžde nĂ„ nettopp. Det kan jo ikke stemme. Enda gĂ„r jeg og tenker at jeg skal jo ringe til Lise. Ănske henne god helg, eller sende henne en melding som vi alltid gjorde. OgsĂ„ kan jeg ikke det⊠Husk Ă„ ta vare pĂ„ de dere har rundt dere. Ta den telefonen eller det besĂžket som dere har tenkt pĂ„. Imorgen kan det vĂŠre for sent. Glad i dere alleâŁïž
