Er det noe jeg hater så er det å si hadet. Egentlig burde jeg tenke at det er bare for en periode. Jeg blir så lei meg fordi jeg ønsker jo at alle sammen skal være sammen hele tida. Det er mine lykkeligste øyeblikk når flokken er samlet. Den blir større ettersom mine ungdommer får seg kjærester. Jeg tar imot de med åpne armer som en del av den fine flokken vår. Kan ikke alle være sammen hele tida. Samme følelsene er når jeg er hos min kjære Mamma. Vil ikke si hadet og dra avgårde. Sånn er det bare. Tenker det er tegn på stor kjærlighet. Hadde vært ille hvis man syns det var en lettelse når folk dro.
0 kommentarer
