Andre gang jeg tar fly alene i hele mitt liv. Ikke visste jeg at livet skulle endres totalt.
Turen går til Trondheim. Sjekket inn og oppdaget at jeg hadde fått vindusplass. Hmmm jeg kan ikke sitte ved vinduet … Fortalte det til Frida. Hun sa «det går såå bra Mamma». Så tenkte jeg, jo jammen skal jeg klare det. Etter å ha vært i «Høyt og lavt» med henne i dag, der hun henger mange meter opp i luften. Det er jo egentlig ikke annerledes å sitte ved vinduet. Bare hjernen som sier at da får jeg litt klaus. Også helt bakerst i hjørnet. Men det gikk jo så bra. Fikk til og med sett solnedgangen. Fy søren, er lov å være stolt nå. Det handler om å utfordre seg selv. Skikkelig mestringsfølelse. Silje kan mer enn hun tror. Håper alle dere gode følgerne mine får en fin uke. Glad i dere.
