Gjennom mange år har jeg lært meg hvem som gir meg positiv energi. Hvilke mennesker som det er godt å være med. Som jeg føler meg vel sammen med. Hvem som tapper meg for energi. Som jeg burde bruke mindre tid på. Dette har virkelig tatt meg mange år å erkjenne. Jeg er jo sååå glad i mennesker og lære de å kjenne på godt og vondt. Men det er stooor forskjell på hvem som gir meg påfyll i livet mitt. Etter vi fikk sykdom tett innpå livet, merker jeg godt hvem som forstår oss. Mange vil så gjerne ha medfølelse, men det føles bare vondt. De tapper meg og jeg må gi slipp. Har ikke krefter til å slippe alle inn i livet mitt. Blir veldig lett glad i folk og liker nye bekjentskaper. Der føler jeg de som har litt bagasje med seg har lettere for å forstå. Kan jo ikke forvente at alle kan relatere. Det skulle bare mangle, vi er jo så ulike. Veldig takknemlig for alle jeg har i livet mitt. Hva skulle jeg gjort uten dere? Tusen hjertelig takk for at dere er her for oss. Dere er supre og er såååå glad i dere. Håper alle får en god pinse. Takk for at dere er så gode mot oss.
