Jeg hater å si hadet til mennesker. Jeg er mer glad i å si, – vi sees snart igjen. Siste dag jeg var sammen med min kjære tante Lise sa jeg til henne: Jeg er veldig glad i deg Lise. Vi sees imorgen. Slik ble det ikke. Hun døde den kvelden. Jeg lærte av Lise at man aldri skal gå og legge seg hvis man har noe uoppgjort med mennesker. Det har blitt min leveregel. Det har jeg lært mine barn. Ordne alltid opp med de dere er glad i før dere legger dere. Når jeg skulle reise fra Mamma igår på sykehjemmet, klarte jeg ikke å stoppe og gråte. En pleier kom og snakket lenge med meg. Hun kom fra Etiopia og hadde en trist livshistorie. Hennes mor ble dement og døde, uten at hun kunne reise hjem til sitt hjemland og  tatt farvel. Historien satte seg i hjertet mitt. Jeg ga Mamma en klem der hun lå i smerter og sov. Hun lukket opp øynene og sa hadet Silje, glad i deg. Senere ringte hun meg og sa at vi har et spesielt mor-datter forhold. Tårene triller og jeg gleder meg allerede til jeg skal besøke henne igjen. Hun har ikke alltid klart å være en god mor for meg, men jeg har tilgitt henne og det gir meg ro i sjelen. Fordi hun ga meg livet og jeg elsker henne.
