Femte kur, eller tredje av den nye cellegiften. Bobla vår er spesiell, ut og inn på Kreftsenteret. Er såååå stolt av ungdommene våre. Skole, trening, studier, venner og kvalitetstid. Glad jeg trives med bilkjøring, nå har jeg kjørt 5500 km for å besøke Fredrik. Han spiser pannekaker og får cellegift til den store gullmedalje. Kan ikke forvente at alle henger med i bobla vår, men er veldig takknemlig for de som forstår. Sier de tingene som trøster, og gir gode vibber. Sprer humor og glede. Kommer med boller og supper uventet, og virkelig bryr seg. Frida som har laget mat når jeg kommer hjem tolv på natta og stuper i seng. Tobias som motiverer og får med seg Pappa på skitur. Sebastian som spiller musikk med Pappa og får frem rockefoten. Flokken står samlet, samtidig som de lever sine liv, akkurat sånn det skal være. Gode venner som gir klemmer og støtter oss. Vi trenger dere, og dere ser oss. Kan ikke forvente at alle forstår. Det er vanskelig for andre og virkelig skjønne hva vi går igjennom. Takk til alle dere som forstår, dere er GULL. Veldig glad i dere. Håper alle får en fin dag
