Jeg føler det er tungt når vi ikke kan være mer åpne mot hverandre på godt og vondt. Føler mange holder på ting og ikke sier det som det er. Bedre å høre sannheten enn å tie. Være mer direkte med hverandre. Som pårørende for flere om dagen liker jeg best ærlighet og åpenhet. Fordi det er det som beskriver ekte mennesker, og det mener jeg vi må tåle. Noen ganger trenger vi å få vite det akkurat som det er, og ikke legge noe i mellom. Mye verre å gå rundt grøten og lure. Det er vondt langt inni hjerterota. Skjerp dere og stå opp for de dere virkelig bryr dere om. Kan ikke tape noe, og hvis det ikke hjelper? Ja da har du kanskje fått et annet menneske til å åpne opp øynene. Og det er jo bra, er det ikke? Glad i dere alle på godt og vondt.
