frubruu

Da var vi klare for Spania. Hadde planlagt turen for 1 år siden. Og hva skjer? Fredrik har så lavt immunforsvar at han får ikke lov av overlegen på Riksen til å dra… Samtidig har jeg litt vondt i halsen så tar en koronatest. Ok ja to streker, og da var det bare å isolere seg fra Fredrik så ikke jeg smitter han. Noen nervepirrende døgn kan man trygt si. Ungdommen drar ned til Alicante og sier at de håper vi kommer etter. Vi hadde ikke så tro på det akkurat da. Men fy søren etter fem døgn sitter vi på flyet nedover. Jeg sier bare THANK YOU.

Tenk at flokken min øker og det er lykke det. Brått var vi åtte og alle er like velkomne. Jeg ser på det som et privilegium. Det som er såå rart er at jeg ikke har blittt noe eldre, rare  greier.  Bare ungene som vokser. Ser litt ting i perspektiv og opplever egne følelser parallelt med store ting i livet. Minstemann har fått lappen og jeg sprekker av stolthet. Tenk så heldig jeg er. Det er lykke det.

Tenk han har fulgt meg siden jeg fant min mann og sjelevenn og min bestevenn. På tur til India hørte jeg på Bjørn Eidsvåg på Walkman (ja det er helt sant og jeg er ikke gammel altså) til jeg sovnet. Hver eneste kveld i fem uker. Vi hadde akkurat blitt sammen før vi dro på studietur til India. Jeg var sååå spent på om han venta på meg når jeg kom hjem. Så etter sjette uka på Maldivene vi 6 jentene på tur, sto Fredrik på flyplassen når jeg landa. Jeg er fortsatt like forelska, jammen heldig. 

Tenk at vi treffes og det bare sier pang. Alle finner tonen og vi skravler i vei. Vi er faktisk 9 damer i vår beste alder som stor koser oss akkurat som vi har kjent hverandre bestandig. Det er lykke da. Humor er veldig viktig og vi ler oss i hjæl. Åpne og ærlige overfor hverandre. Fy søren så heldig jeg er som har så mange gode mennesker i livet mitt. 

Som svigerfar sier så er vi noen ordentlige fjellgeiter ja. Det er terapi og gå i fjellet til pulsen øker og man blir skikkelig sliten. Bare prøv, det gir positiv påfyll og energi. Starten på sommeren kan ikke bli bedre. Det er hvordan man tenker når jeg går og svetten renner og smerter i rygg og nakke. Allikevel gir det meg påfyll. Som min bedre halvdel sa oppover fjellet. Du er jammen sterk i beina med tanke på alle kiloene ha ha ha ha. Elsker humoren. God pinse.

Da er det pinse og jeg har gode minner fra pinsen når jeg vokste opp. Da åpnet sommerferien og min Mormor og Bestefar kom på hytta i Årøysund. Da startet sommeren. Båten skulle legges ut og det var mye greier. Mye god mat og drikke og familietid. Sånn føler jeg det nå også selv om vi voksne drar til fjells og ungdommen har ulike planer. Det er kjærlighet når sønnen sier jeg er rar og jeg snakker altfor mye allerede i bilen hjem fra flyplassen. Det er sånn der skal være når barna har blitt store. Jeg elsker det. Det er trygghet og kjærlighet når alle kan si det de føler.

Da har vi kjempa oss gjennom »Ingenting å le av». Mye latter. Mye gråt. Mye trykk på pause knappen. Jo det er faktisk veldig mye å le av. Masse svart humor. Mye av tematikken er at når folk får alvorlige sykdommer så er fortsatt folk opptatt av seg og sitt. Kommer aldri til å glemme når Fredrik fikk vite han hadde kreft. Samtidig fikk Johaug munnsår og kunne ikke konkurrere pga salven hun hadde tatt var ulovlig. Ja stakkars henne da, Da kjente jeg at jeg blei sååå sinna og lei meg ( selv om man ikke skal sammenligne ) . Men alle snakket om hvor synd det var på henne. Til og med i selskap hos oss, Nå kan vi heldigvis le av det.

Da er vi samlet. Noe spesielt med de venninnene jeg har kjent i alle år. Elsker humoren og at de kjenner meg. Kan si et ord så ler alle. Det er kjærlighet. Dere kjenner alt ved meg. Ingen hemmeligheter. Vi har en spesiell tone. Latteren sitter løst. Åpenhet og ærlighet. Jeg elsker dere. Vennskap for alltid. 

Ingen skjønner sårbarheten. Få forstår hva som må til. Hva går man igjennom? Hvordan oppleves det? Hva tenker han og hva tenker hun? Hvordan håndteres dagen og sårbarheten?  Hva med morgendagen? Hva kan være smart å gjøre eller ikke? Hvordan tenke et step fremover? Som jeg sa til Mamma. Vi må ta en dag av gangen. Mamma var enig. Tårene triller, avstanden skaper frustasjon. Vil så gjerne gi en klem. Elsker deg. Du vet det? Du ga meg livet. 

Krefttypen til Fredrik er veldig sjelden. Mange  ganger tar det flere år før man får diagnosen. På den tiden har det allerede rukket å spre seg. Det er godt å treffe andre i samme situasjon. Sebra betegnelsen kommer av at den er sjelden. Her på landskonferansen treffes både pårørende, pasienter og etterlatte. Vi utveksler erfaringer og har faktisk masse humor. God mat og drikke og mye omsorg. Godt med slike samlinger. Carcinor er fantastisk. Dette skal bli fint.