frubruu

Jeg er allsidig når det kommer til musikk. Alt fra Tix til Karpe og The Cure. I det siste har musikk gitt meg ekstra glede og gode vibber. Tror ingen blir helt enige når det gjelder musikk. Mange år kunne jeg ikke høre på musikk. Det var når jeg mistet Pappa helt brått og uventet. Broren min ringte en fredag ettermiddag. Jeg sto og vasket badet og gledet meg til helg. Barna kom snart hjem og vi skulle kose oss. Så ringer broren min og sier at Pappa er død. De skulle til Pappa og spise middag. Han lukket ikke opp. Han lå i sengen sin og hadde bare sovnet inn. Det var et stort sjokk. Mange bruker musikk som terapi. Jeg klarte ikke det dengang.

Det er ikke lett å tørre. Tørre å være seg selv . Den man føler man vil være. Det er såå utrolig viktig.. Jeg sa ikke det er lett. Tro på deg selv. I tøffe tider må vi stå sammen. Herrigud hadde aldri klart meg uten dere og musikken. Dere betyr alt. Elsker dere. Man må tenke bedre som venninna mi alltid sier.

Nå har det vært mye snakk om 1 metern i lengre tid. Her i huset er det 3 metern. Vi rygger oss ut av kjøkkenet. Planlegger at nå går du på kjøkkenet så går jeg i stua. Gubben sover i garasjen. Imorgen er det 1 metern og det gledes. Det er egentlig bare en bagatell når det virker. Ikke så lett for andre å skjønne hvordan det er for oss. Skjønner det altså. Takk for all støtten fra dere alle. 

Behandlingen gjennomført. Siste dose i denne runden. Det er gift for kroppen. Vondt å se han så sliten. Redd når jeg la meg. Bør jeg følge med på natten. Inn på Riksen neste  dag. Overlegen sa han hadde blodprøve som en idrettsutøver. Går det ann å bli mer glad. Jeg lurte på om jeg kunne dra den lange veien til Mamma i Stavanger. Følte jeg skulle vært begge steder på en gang. Jeg tok sjansen. Der ble jeg møtt av en lykkelig Mamma som var såååå glad for å se meg. Flagget var hengt ut. Ble så rørt. Livet er ikke for pyser.

Da er det dags igjen. Igjen og igjen. Faen ta den kreften altså. Kan ikke den radioaktive strålingen bare drepe de jævla svulstene. Vi fokuserer på alt som er positivt og det er så sinnsykt mye. Familie og venner. Gode øyeblikk og masse vi gleder oss over. Humor og mye latter med de vi elsker. Og det er mange. Tenk å ha så mange fine folk rundt oss som bryr seg. Det betyr alt. Da klarer vi å holde 3 meters avstand noen dager. Det skal gå bra.

Da var vi klare for Spania. Hadde planlagt turen for 1 år siden. Og hva skjer? Fredrik har så lavt immunforsvar at han får ikke lov av overlegen på Riksen til å dra… Samtidig har jeg litt vondt i halsen så tar en koronatest. Ok ja to streker, og da var det bare å isolere seg fra Fredrik så ikke jeg smitter han. Noen nervepirrende døgn kan man trygt si. Ungdommen drar ned til Alicante og sier at de håper vi kommer etter. Vi hadde ikke så tro på det akkurat da. Men fy søren etter fem døgn sitter vi på flyet nedover. Jeg sier bare THANK YOU.

Tenk at flokken min øker og det er lykke det. Brått var vi åtte og alle er like velkomne. Jeg ser på det som et privilegium. Det som er såå rart er at jeg ikke har blittt noe eldre, rare  greier.  Bare ungene som vokser. Ser litt ting i perspektiv og opplever egne følelser parallelt med store ting i livet. Minstemann har fått lappen og jeg sprekker av stolthet. Tenk så heldig jeg er. Det er lykke det.

Tenk han har fulgt meg siden jeg fant min mann og sjelevenn og min bestevenn. På tur til India hørte jeg på Bjørn Eidsvåg på Walkman (ja det er helt sant og jeg er ikke gammel altså) til jeg sovnet. Hver eneste kveld i fem uker. Vi hadde akkurat blitt sammen før vi dro på studietur til India. Jeg var sååå spent på om han venta på meg når jeg kom hjem. Så etter sjette uka på Maldivene vi 6 jentene på tur, sto Fredrik på flyplassen når jeg landa. Jeg er fortsatt like forelska, jammen heldig. 

Tenk at vi treffes og det bare sier pang. Alle finner tonen og vi skravler i vei. Vi er faktisk 9 damer i vår beste alder som stor koser oss akkurat som vi har kjent hverandre bestandig. Det er lykke da. Humor er veldig viktig og vi ler oss i hjæl. Åpne og ærlige overfor hverandre. Fy søren så heldig jeg er som har så mange gode mennesker i livet mitt. 

Som svigerfar sier så er vi noen ordentlige fjellgeiter ja. Det er terapi og gå i fjellet til pulsen øker og man blir skikkelig sliten. Bare prøv, det gir positiv påfyll og energi. Starten på sommeren kan ikke bli bedre. Det er hvordan man tenker når jeg går og svetten renner og smerter i rygg og nakke. Allikevel gir det meg påfyll. Som min bedre halvdel sa oppover fjellet. Du er jammen sterk i beina med tanke på alle kiloene ha ha ha ha. Elsker humoren. God pinse.