Ingen skjønner sårbarheten. Få forstår hva som må til. Hva går man igjennom? Hvordan oppleves det? Hva tenker han og hva tenker hun? Hvordan håndteres dagen og sårbarheten? Hva med morgendagen? Hva kan være smart å gjøre eller ikke? Hvordan tenke et step fremover? Som jeg sa til Mamma. Vi må ta en dag av gangen. Mamma var enig. Tårene triller, avstanden skaper frustasjon. Vil så gjerne gi en klem. Elsker deg. Du vet det? Du ga meg livet.
0 kommentarer
