Hvor meningsløst fins det ikke og skulle gå på et stenhuggeri og finne en stein til Fredrik. Jeg vil bare at barna skal finne en de synes er fin og som vi kan ha stunder ved. Der vi tenner lys. Prater med Fredrik. Minnes alt det fine vi har gjort sammen. Akkurat i dag føles alt bare vondt. Jeg knakk sammen på dette huggeriet. Fordi det er så urettferdig alt sammen. Da er det godt å ha mange gode mennesker rundt meg. Når flokken min er i Bergen og Trondheim kan dagene føles ensomme. Vonde og tunge.I dag er en slik dag hvor det er ubeskrivelig vondt. Da er det bare å erkjenne det. Det vonde må også få plass. Er sååå glad i dere alle sammen. Ta vare.
1 kommentar
Sterkt å lese! Du er tøff.
Tok en runde nå og leste litt. Er uvirkelig at Fredrik er borte, selv om vi ikke hadde noe kontakt etter vi flyttet fra Trondheim (bodde i kollektiv med Fredrik og Einar). Fredrik var en fantastisk person og kompis.
Fint at du har skrevet en del. Fine ord!