De som kjenner meg veit at jeg er som en åpen bok. På godt og vondt. Mest på godt håper jeg. Men av og til tråkker jeg skikkelig i salaten. Det handler sjelden om at jeg sårer noen. Heller at folk sier til meg,- Det er ikke alt du behøver å si. Det er jo sant, men lærer jeg noe av det? Vi får håpe og tru at det ligna på det som vi pleier å si….Det viktigste er at vi er gode mot hverandre. Sånn er det også som pårørende og pasient. Jeg kan ha helt andre tanker enn Fredrik. Pasienten kan oppleve behandlingen helt annerledes enn hva jeg gjør som pårørende som står på sidelinjen. Viktig uansett å kommunisere bra sammen. Idag lærte jeg noe av min kjære sønn og det tar jeg med meg i hjerte mitt. Nå har barna blitt så store at vi foreldre lærer av dem❤️
