Livet er jammen urettferdig. Det er mange ganger vanskelig å håndtere. Urettferdighet oppstår ofte når vi sammenligner oss med andre. Hvorfor måtte dette skje med akkurat meg? Ofte er ting flaks eller uflaks rett og slett. Det er ingen god forklaring på det. Tårer og utmattelse går i bølger med tanken om at dette skal man klare. Føler det er sååå viktig å prate sammen, og stå sammen i tøffe perioder. Livet er en berg og dalbane og noen ganger er det oppturer og det kiler godt i magen. Andre ganger har man mer enn nok med å holde seg fast. Hold sammen folkens, vi trenger hverandre.
0 kommentarer
