Vi kan vise litt mer raushet i hverdagen. Bry seg litt mer enn nesa rekker. Ja de fleste har jo en travel hverdag med alt det byr på. Noen ganger skal det sååå lite å være et medmenneske. Stikke innom og ta den kaffekoppen. Spørre om det er noe du kan gjøre. Som kan gjøre livet lettere til de som står i sykdom hver eneste dag. Som pårørende står man i det hver dag. Sykdommen tar aldr ferie. Da er det sinnsykt vondt som pårørende å få høre at jeg har mislykkes i alt. Jeg veit jo at jeg ikke har det. Men de fleste mennesker trenger oppmuntrende ord og handlinger, ikke negative. Det er slik vi er skapt ,og mye må man jobbe med selv. Så hjelper det godt å ha gode mennesker rundt seg. Som bare sier at de er der for deg. At vi som pårørende bare må si ifra. Bare det hjelper mer enn dere aner. For meg betyr det iallefall sinnsykt mye. Ta også vare på de som ikke er her mer. Jeg tenker på Pappa hver eneste dag. Han er jo i hjertet mitt. Med meg i alt jeg gjør. Jeg hadde jo ikke vært her hvis det ikke hadde vært for ham. Elsker deg Pappa. Tenker ekstra på Lise også idag som døde for 1 år siden. Glad i dere alle❤️
