I dag er det to år siden du lå her i stua vår. Prikken lå i enden av sengen. Du døde her hjemme. For meg er det fortsatt veldig vondt og urettferdig. Hvordan sykdom kan ramme uvilkårlig. Jeg må få si hvor mye jeg beundrer våre tre skatter, hvordan de står på og gjør det beste ut av hva livet byr på. Også faller vi litt sammen innimellom, men det gjør vi vel alle. Daglig snakker jeg om Fredrik og noen ganger ler vi, andre ganger gråter vi. Alle de gode menneskene vi har rundt oss betyr enormt. At jeg får være tante til søstrene til Fredriks sine barn. Føler jeg er en like stor del av familien nå. Alle de gode vennene mine er gull. Fredrik sa flere ganger at vi kom til å klare oss. Men det er han det er synd på som ikke lever lengre. Og alle vi som savner han. Du var verdens beste Pappa til våre barn. Vi vil alltid elske deg♥️