Livet setter seg i kroppen. Det er sikkert og visst. Hvordan håndtere det. Barndommen min var god men også vanskelig til tider. Måtte ta ansvar altfor tidlig som barn. Savnet etter Mamma er enormt. Det å miste begge foreldrene er en livssorg. Tar tid før det faller inn. Sorgen kommer når det er plass til den. Sykehuspresten sa det så fint. Når jeg står oppi alvorlig sykdom. Da er det ikke lett å gi plass til sorgen. Flere sorger samtidig. Men også mye glede og svart humor. Viktig å gi plass for gode opplevelser. Slik at jeg har energi til å gi av meg selv. Gleden over musikk og gå på konsert. Gleder meg til helgens konsert. Fordi det gir meg energi og påfyll. Til å være en ressurs for de rundt meg. Begeret må fylles opp av og til. For å kunne gi noe til andre. Det har jeg sakte men sikkert lært meg de siste to årene. Livet er ikke for pyser. Da er det godt å ha så mange gode mennesker i livet mitt. Som også gir meg omsorg. Hva skulle jeg gjort uten det. Glad i dere alle der ute som gir meg energi og påfyll. Rart å tenke på at den lille bloggen min som jeg startet med, har blitt Norges største Pårørendeblogg. Godt hvis jeg kan gjøre en forskjell for andre.

Da har Fredrik vært på sykehuset i Tønsberg i 5 uker. Det har ikke vært lett for noen av oss. Spesielt ikke for Fredrik. Det blir jo brakkesyke delux. Han har ikke vært en dag alene. Flokken har vært her. To dager har jeg ikke vært her, men flokken var der da! Men det er mange netter. Det blir lange dager som Fredrik sa. Da er det godt når gode mennesker kommer og gir oss energi. Gir oss påfyll og god energi. Så mange gode mennesker vi har rundt oss. Som gir oss styrke og pågangsmot. Dere er gull altså. Hadde aldri klart oss uten dere. Idag kom legevisitten og kunne melde at kreftmarkørene hadde gått ned med 15% i kroppen til Fredrik. Det gir oss stor grunn til å feire. Et skritt om gangen og et skritt i riktig retning. HURRA❤️

Vi pleier å si nese når noen tar feil. Nå var det ekstra viktig at legene tok feil. Det er godt at vi har kjempet sammen en måned nå og ikke mistet håpet. Gode venner har besøkt Fredrik. Engler kaller jeg alle de gode menneskene. Engler som lager middag til oss. Hjelper oss med bilen. Styrker oss og er tilstede for oss. Kommer med bakverk og andre godsaker. Vi takker og bukker. Det betyr mer enn dere aner. Hadde ikke klart oss uten dere. Flokken vår står sammen stødig og med kjærlighet. Familie som ikke lar høre fra seg. Det er deres tap. De får velge selv, ingen skal presses. At det er vondt, jo det er det. Men det veier gode venner opp for og det er godt å kjenne på. Imorgen blir det cellegift kur nummer 2, hurra! Veldig glad i dere. Dere er gull. Når jeg startet denne bloggen hadde jeg aldri trodd den skulle bli så stor. Vi pårørende trenger et talerør, det er sikkert og visst!

Dager kommer og dager går. Nye dager med nytt håp. Samtaler med overleger og sykepleiere. De skal f….. ikke ta fra mennesker håp og livsglede. Der går grensen. Det er ikke lov og overlegen var enig. Hun ba om unnskyldning. Fordi det er ikke greit. De tok heldigvis feil. Gooode venner som kommer med nydelig middag til oss. Det er jo slike ting som er gull verdt nå. Kommer sent hjem fra sykehuset. Har verken fått handlet eller laget mat. Nabo kommer med bakst. Så heldige vi er. Gooode venner hjelper oss med å få bilen på Eu kontroll. Plenen blir klippet. Jeg blir varm om hjertet. Dere er gull alle sammen. Det er nå vi trenger dere. Tuuuusen takk alle sammen. Dere er best. Så godt å være omkranset av kjærlighet. Glad i dere alle.

Vi har levd i et vakuum i 4 uker nå. Alt handler om blodverdier. blodtrykk, sondemat, slanger inn her og slanger ut der. Da er det vanvittig godt å ha flokken sin og sparre med. Fordi de forstår. Enkelt og godt.  Det er vanskelig å forstå for andre. Være pårørende i 10 år og vært på sykehuset med Fredrik 10 timer hver dag ved alle innleggelser. Mye angst og vonde tanker. Vi er hos Fredrik fordi vi vil være hos han. Jeg vil nå si at alle som føler de er nær til Fredrik, send meg en melding til meg, så finner vi ut av besøk og vi sier ifra hvis det ikke passer akkurat den dagen. Når vi er i den boblen vi er i nå må vi kommunisere med de som gjør oss godt. Det tror jeg alle forstår. Veldig glad i dere alle leserne mine.

Hva føler du nå Fredrik? Tenker du på noe spesielt? Ja jeg er redd. Og det er jammen meg vi også. Å leve med sykdom er krevende både for pasient og pårørende. Da er det ingenting som er bedre enn når hele Flokken vår kommer hjem. Fredrik er nå flyttet til Tønsberg og skal komme til hektene før oppstart av cellegift på Ullevål. Vi ber og håper det går fort så han får startet på behandling. Vi er så takknemlig over alle som gir oss omsorg i denne tida vi er oppe i. Og så får vi feie under teppe de som velger å ikke bry seg. Det er deres tap. Glad i dere alle sammen. Dere betyr mer enn dere aner.

Det er helt håpløst. Vi lever i sykdom og død og så kan ikke man klare å si ordet unnskyld. Det er helt uforståelig for oss. Jeg forlanger ikke at alle skal forstå hvordan vi har det. Men det minste man kan gjøre er å si ordet Unnskyld. Lytte til at vi ikke klarer å snakke i telefonen akkurat nå. Fredrik har sonde for å få i seg næring og dren til å tappe ut væske. Tøffe tak. Meldinger tar vi imot med takk. Fordi det gir oss krefter til å kjempe. Det betyr mer enn dere aner. Alle de gode ordene vi får. Veldig glad i dere alle leserne mine.

Det er godt å være på kirkegården selv om det er veldig vondt. Men hva skal vi gjøre. Nå står graven klar til Mamma og så er jeg hos Pappa som ville vært 77 år idag. Uvirkelig og sååå vondt at jeg har mistet begge mine foreldre. Jeg liker å ha en grav å gå til. Selv om Mamma ønsket asken på Lille Færder. Så alternativet var å kaste ut et brev til Mamma. En slags flaskepost. Føler jeg fulgte Mammas ønske da. Nå er de med meg i hjertet mitt.  Ta vare på hverandre og ikke glem at ingenting varer evig. Si fine ting til hverandre og ikke vent til det er for sent. Skulle gjerne servert deg kake i dag Pappa men håper du ser oss. Du er iallefall med meg i hjertet mitt og jeg savner deg masse. Glad i dere alle leserne mine.

Ja da var turen til Uppsala sykehus snart over for denne gang. Ingen behandling ble utført på Fredrik. Han begynte å kaste opp flere liter med blod helt ut av det blå. Hva skjer liksom. Også er alle her borte engler bortsett fra en drittsekk. Slik er det vel på alle steder. Folk som snakker ut fra seg selv vet hva som er best for oss som pasient og pårørende. Må jo si det er skikkelig tøft at jeg er alene her. Har akkurat mistet Mamman min. Må si nå ble det en del flere kameler og svelge, men jeg begynner å bli vant til det. Skulle ønske alle forsto, men skjønner det er vanskelig Godt jeg har englene mine, som forstår,  alle de gooode vennene mine. Jeg har ikke fått bearbeidet sorgen etter min Mammas bortgang, også skjer dette. Elsker flokken min som er det hele tiden Dere er best. Glad i dere alle.

Noen ganger må vi svelge noen kameler…Det handler om å tilgi. Fordi det er godt både for den som blir tilgitt og den som tilgir. Ikke bære nag til andre, men stå oppreist og tenke at vi kan ikke være like . Alle har ulik oppfatning om hvordan vi skal løse ting. Husk da på at vi har ulik bagasje. Noen står kanskje oppi sykdom som er vanskelig å sette seg inn i. Vær raus med hverandre. Klemmer koster ikke noe. Det kan vi aldri få for mange av. Jeg trenger mange klemmer nå. Etter å ha mistet Mamman min og er midt i en sorgprosess. På vei til Uppsala for ny behandling for Fredrik. Kjempe spennende dager vi har foran oss. Trenger gode ord og mange klemmer. Sammen er vi sterke. Elsker flokken min. Godt å føle kjærlighet fra alle de gode vennene jeg har. Livet er virkelig ikke for pyser. Glad i dere alle.