Når du har en fantastisk helg. Tårene triller når jeg må si adjø. Fordi kjærligheten er så sterk. Tenk at jeg har så mange gode mennesker i livet mitt. Jeg er heldig. Selv om sorgen er med meg hele tiden. Mange tårer samme hvor jeg er. Det er sååå vondt. Vil dele opplevelsene med Fredrik. Så jævli urettferdig at han ikke er sammen med oss. Ikke til å holde ut. Ubeskrivelig vondt at han ikke skal ta del i alle fine opplevelser. Med flokken sin. Håper og tror han er med oss. I alle opplevelsene. Trist å miste både Mamma og Fredrik. Samtidig som noen ikke vil ordne opp i misforståelser. Livet er for kort til å være uvenner.  Håper tiden leger alle sår. Fatter det bare ikke. Da er det godt med alle som forstår meg. Dere er best. Alle dere goinger som hjelper meg. I sorgen min. Takk flokken min. Takk alle de gode vennene mine. Og alle dere andre som er der for meg. Takk.

Et hjerte av gull. Et kaldt hjerte som fryser. Et hjerte som lever med sorgen. Det er mange måter å takle sorgen på. Ingen oppskrift eller fasit. Det er sikkert og visst. Alle har ulike tilnærminger. Og alle er like riktige hvis jeg kan si det. Det viktigste er å dele sorgen. Ikke ha den for seg selv. Delt sorg er halv sorg. Idag opplevde jeg for første gang noen som unngikk meg inne i en butikk. Fordi det var lenge siden vi har snakka med hverandre. Kanskje personen ikke visste hva hun skulle si. Jeg vil at dere mer enn gjerne skal komme bort til meg. Jeg prater mer enn gjerne om sorgen. Hvis jeg ikke orker så sier jeg ifra. Jeg setter sååå pris på alle der ute som sender klemmer og meldinger til oss❤️Vi trenger dere nå mer enn i november. Sorgen setter seg som en klump i magen. Den blir mindre når vi snakker om den. Veldig glad i dere alle.

Første tur etter Fredrik gikk bort. Billetter bestilt for mange måneder siden. Heldige meg som ikke trenger å dra alene. Helt fantastisk å møte alle mine venner i fangruppen som har vært så gode og støttet meg. Dere er gull og full av kjærlighet. Akkurat hva jeg trenger nå. Sammen med flokken min. Jeg er heldig som har så mange gode rundt meg. Jeg kan sende melding til mine gode,og de gir meg goooode  ord som gjør at jeg klarer å stå i sorgen. Dere er best. Veldig glad i dere.

Når jeg mister både mannen min og Mamman min med tre måneders mellomrom kan det vel nesten ikke bli verre. På denne siste dagen i året reflekterer jeg mye over livet. Hvor takknemlig jeg er for flokken min og de som er her for oss. Eller så hadde ikke jeg klart meg. Det betyr alt meg gode folk rundt seg. Neste år vil jeg ta en dag av gangen. Glede seg over små gleder. En koselig melding. At jeg betyr noe for andre. Gode samtaler med flokken min og gode venner. Husk å ta vare på hverandre. Ingen trenger å sitte alene ikveld. Ta den telefonen eller send den meldingen. Det kan bety mer enn dere aner. Godt nyttår alle gode der ute. Jeg er veldig glad i dere❤️

Hver dag er som bølger. Det går ned i dypet og
opp igjen. Sånn er dagene våre. Som havet. Det er ingen rett linje. Livet er ikke forutsigbart. Ingen vet hva morgendagen bringer. Absolutt ingen. Vær grei med hverandre. Gjør opp i uoverensstemmelser. Det er mitt råd. Lev livet og gjør hver dag unik. Frida spurte meg om jeg ville bade. Jeg elsker jo å bade. Isbading anbefales på det varmeste. Eller det kaldeste. Fordi da kjenner en virkelig at man lever. Vondt og godt på samme tid. Vil takke alle som tenker på oss. De som ikke gjør det kan vi ikke ta ansvar for. Håper folk ikke stresser i denne førjulstida. Det er helt bortkastet. Vi lever bare en gang. Bruk tiden med de som gjør dere godt. Skap gode minner og gjør det dere har lyst til. Jul blir det uansett. Glad i dere alle.

Tror ingen kan sette seg inn i hvordan det er.
Enke er et jævlig ord… Forbinner det med gæmlisser…Jeg føler meg ung, 50 år er ingen alder. Ingen skal dø så ung. Fredrik fikk kreftdiagnosen i 40 års presang. Kjenner jeg blir irriterert når folk i 40 års krisa som kommer med tight sykkelshorts …Tørr påstå dere ikke skjønner hvordan det er å gå hver eneste dag og være redd for at de som står en nærmest skal dø fra en. Det er en redsel jeg ikke unner noen. Man bør være fornøyd med alle år man får og leve til det fulle. Slutte å klage over bagateller. Hallo, lev, reis, kos dere og si til de dere bryr dere om at dere er glad i de.Ikke ta noe som en selvfølge. Carpe diem. Jeg er veldig takknemlig for alle de  gode menneskene vi har rundt oss. Hadde aldri klart oss uten. Vet at det er mange som tenker på oss. Tuuusen takk. Vi trenger dere. Utrolig glad i dere alle sammen.

Hva skal jeg si… Jo livet er søren meg urettferdig og det er ikke for pyser. Hvem kan sette seg inn i hvordan vi har det? Ingen tror jeg hvis ikke man har opplevd noe lignende… Jeg er sinnsykt stolt av våre tre skatter som holdt rørende taler i begravelsen. Er sååå takknemlig for alle dere som viser oss kjærlighet. I ukene fremover vil vi trenge enda mer omsorg og omtanke. Fordi dere går tilbake til hverdagen deres. Men vi står foran en helt ny tilværelse der vi må tråkke opp nye stier og veier. Ingen har sagt det er lett. Men vi skal gjøre det så godt vi kan. Med masse hjelp av dere som betyr så mye for oss. Veldig glad i dere.

Dagen i dag blir ikke som den har vært i 25 år hos oss. Vi skulle jo feire den fantastiske Pappan du er for våre tre skatter. Jeg vet at alle barna vil tenne lys og kose seg med noe godt å bite i. Men dagene vi nå går igjennom er så vonde og uvirkelige allikevel. Fredrik er i tankene våre hele tiden. Du er med oss i alt vi gjør. Dagene går i bølger. Langt ned i den mørke avgrunn og rett etterpå kan vi plutselig le av noe morsomt vi gjorde sammen. Selv om du var syk i ti år fungerte du. Var på jobb, spilte fotball og gjorde som alle pleier å gjøre. Det er sååå mye jeg fortsatt vil fortelle deg. Barna har mistet det kjæreste de har. Vi gjemmer deg godt i våre hjerter. For Alltid. Ta vare på hverandre alle sammen.

Liker ikke de ordene. Kjenner jeg blir sint av det, faser meg her og faser meg der…Ligger her med klump i magen. Det er så mye vi skulle snakket om. Så mye vi skulle gjort. Livet er så jævlig urettferdig. Verdens beste mann og Pappa. Fikk kreft som 40 års krise. Nå har det gått 10 år. Fredrik er et mirakel sier legene. På Ullevål sykehus og Haukeland med overlegen der som startet opp en helt ny studiemedisin. Som Fredrik hadde best effekt av i Norden. Hele flokken er samlet hjemme. Mange spør hva de kan gjøre for oss. Kjenner kjærlighet og varme fra alle som bryr seg om oss. Folk kommer på døra med noe godt å bite i. Dere aner ikke hvor mye det betyr. For alle skal vi dø. Dette er bare altfor tidlig. Tårene triller. Livet er faen meg så urettferdig. Lev mens dere kan. Fordi vi vet aldri hva som skjer rundt neste sving. Veldig glad i dere.

Livet setter seg i kroppen. Det er sikkert og visst. Hvordan håndtere det. Barndommen min var god men også vanskelig til tider. Måtte ta ansvar altfor tidlig som barn. Savnet etter Mamma er enormt. Det å miste begge foreldrene er en livssorg. Tar tid før det faller inn. Sorgen kommer når det er plass til den. Sykehuspresten sa det så fint. Når jeg står oppi alvorlig sykdom. Da er det ikke lett å gi plass til sorgen. Flere sorger samtidig. Men også mye glede og svart humor. Viktig å gi plass for gode opplevelser. Slik at jeg har energi til å gi av meg selv. Gleden over musikk og gå på konsert. Gleder meg til helgens konsert. Fordi det gir meg energi og påfyll. Til å være en ressurs for de rundt meg. Begeret må fylles opp av og til. For å kunne gi noe til andre. Det har jeg sakte men sikkert lært meg de siste to årene. Livet er ikke for pyser. Da er det godt å ha så mange gode mennesker i livet mitt. Som også gir meg omsorg. Hva skulle jeg gjort uten det. Glad i dere alle der ute som gir meg energi og påfyll. Rart å tenke på at den lille bloggen min som jeg startet med, har blitt Norges største Pårørendeblogg. Godt hvis jeg kan gjøre en forskjell for andre.