De fleste ønsker å tilhøre et fellesskap. Både et organisert fellesskap som arbeid og fritidsaktiviteter men også uorganisert samling av venner man føler tilhørighet til. Her dreier det seg mer om vennskap som vokser frem fordi man føler seg nær og har kjemi med vedkommende. I årenes løp har jeg blitt mer og mer bevisst på hvilke mennesker som gir meg positiv energi. Jeg føler meg veldig privilegert som har gode venner som har kjent hverandre siden vi satt i sandkassa. Vi har en sånn utrolig humor og kan bare si et ord og så får vi latterkula. Det er ekte vennskap det. Jeg er heldig som også opplever mye kjærlighet når det er lenge siden jeg har vært på koret og føler meg sååå inkludert i fellesskapet. Det er viktig å ha slike pusterom i krevende perioder fordi det gir meg påfyll og ny giv. Tror det er lurt å skape rom for glede med andre som gjør deg godt. Der det både er rom for latter, men også tårer. Som jeg kan være helt meg selv på godt og vondt. Unner alle den gleden.
