frubruu

Ikke noe glad i avskjeder. Får en vond følelse inni meg. Tomhet og uvel og blanding av alle følelser. Separasjon fra de jeg elsker. Tenk om det skjer de noe? Jeg skal jo være der og passe på alle jeg. At alle har det bra. Når de reiser så overlater jeg det til noen andre. Men vi kan jo virkelig ikke sitte oppå hverandre hele tiden. Det hadde blitt vanskelig og ganske så kleint. Man må gi slipp. Det er også kjærlighet. Savne noen er vondt. Det betyr at vi har noen i livet vårt som vi elsker. Som vi ønsker å tilbringe masse tid med. Hadde vært veldig trist hvis jeg tenkte det motsatte. Sååå deilig det skal bli når noen drar. Glad det ikke er sånn. Lykkelig over å ha så god familie og venner i livet mitt.

Tankene strømmer på. Våkner på morgenen og tenker F…… Tror ikke det er så uvanlig. Negative tanker kommer ofte i flokk. Positive tanker kan komme en og en. Som en flokk sauer vil jeg heller tenke,fordi jeg elsker sauer. Så når de vonde tankene kommer så la de bare komme. La de være der og dvele litt. Tygge på de og spytt de ut igjen. Og så kommer de magiske ordene. Nemlig to magiske ord, så enkelt og mange ganger så vanskelig på samme tid. TENKE BEDRE. Ja fordi det er jo nettopp det det ofte handler om. Du må Tenke bedre. Det kan snu helt opp-ned på hele situasjonen, hele dagen eller den spesifikke diskusjonen eller krangelen. Denne er egentlig ganske intern men ville dele den med dere. Håper den kan være så enkel at den kan funke som en leveregel når livet butter eller det er litt mørkt. For meg kan den skille mellom en dårlig eller god dag. Ønsker alle en fin høstferie.

Livet byr på mange utfordringer for de fleste. Det er ingen dans på roser. Ingen rett vei. Den er humpete og sikk sakk. Oppover og nedover. Mamma viser meg med kjærlighet hvor mye hun verdsetter meg. Selv om det er problemer og utfordringer vi må løse. Vi løser de sammen. Sammen er vi sterkere. Akkurat som jeg sa til Mamma: Du ga meg livet Mamma, og det er det største jeg har fått. Da jeg selv ble mor, opplevde jeg det som det aller største noen kunne gi meg. Jeg er veldig heldig som har fått oppleve det 3 ganger. Mine tre er det største for meg, og kommer alltid til å være det. Jeg vil alltid være der uansett hva som skjer. Den kjærligheten er det største i livet.

Nå er det faktisk 8 år siden vi fikk vite at Fredrik hadde kreft. Gjennom alle disse årene har vi opplevd sinnsykt mye. Vi har levd våre liv og gjort helt normale ting som alle andre familier. Det har gjort hele forskjellen, kunne jo bare lagt oss ned. Det som har vært viktig for oss hele veien, er å føle at vi har støtte fra familie og venner. Skjønner det er vanskelig for folk å forstå vår situasjon. Men omsorg kan ytes uansett forståelse. Der har vi alle litt blandede følelser. Godt å ha de som forstår. Bare sender et hjerte og viser at de følger med oss og passer på oss. Det har så sinnsykt mye å si. Mer enn dere aner. Er ikke alltid man klarer å prate i telefonen. Sånn er det bare. Takk til alle dere fantastiske folka som viser oss kjærlighet. Vi gjør så godt vi kan hver eneste dag.

Er det slutt når man blir syk? Når noen får en diagnose? Når en blir eldre og trenger mer hjelp av andre. Er alt over da, eller må man bare tenke litt nytt. Fokusere på en ny og kanskje litt annerledes måte. Det kan være en lang prosess. Det kan gå i bølger. Opp på toppene og ned i dype daler. Plutselige endringer, ta ting på sparket. Planlegging er ikke alltid det smarteste. Leve i nuet, og nyte øyeblikket. Bruke tiden på familie og gode venner. Som gir positiv energi og påfyll. Ingen vet noe om morgendagen.  Det er viktig å minne hverandre på. Husk at jeg er her for nettopp DEG.

Hver eneste dag skaper vi minner som vi tar med oss. Bringer de med oss på godt og vondt. Noen minner vil vi helst glemme. Andre bevarer vi i hjerte vårt for alltid. Nye bekjentskaper og relasjoner. Musikk som minner oss om en opplevelse eller en reise. Musikk som knytter mennesker sammen. Mange ganger har jeg tenkt at hvis jeg ikke hadde vært der akkurat da så hadde ikke de minnene oppstått. Kjenner dere den følelsen? Mange kjærlighetsforhold har startet slik. Mange tilfeldigheter som utspiller seg samtidig. Mange ganger flaks eller uflaks vil noen si. Men minner oppstår uansett. Noen ganger er minner fortrengt fordi det skaper indre uro. Andre minner tar vi frem gang på gang. Husker du den gangen? Historier blir fortalt gang på gang. Ingen grense for hvor mange ganger en god historie kan gjentas. Eller er det kanskje det?

Døden har de fleste et forhold til. Mistet noen man var glad i. Redd for at de nære rundt oss skal dø. Redsel for selv en dag skulle forlate dette livet. Pappa ble 62 år. Han hadde skrevet handleliste til besøk ha skulle få neste dag. Gått og lagt seg og våknet aldri opp igjen. Det var et stort sjokk og jeg brukte veldig lang tid på å bearbeide det at Pappa var borte. At jeg aldri kunne besøke han mer. Aldri skulle han svinge opp i gårdsplassen vår for å spise pannekaker. Barna som ropte, – «nå kommer Bo!» Masse svart humor og shitsnakking. Tror aldri man kan forberede seg på å miste noen nære som man er så uendelig glad i. Skulle ønske at idag som det er pårørendedagen at folk kan ta den telefonen eller det kaffebesøket. Ingen vet noen ting om morgendagen. Bare gjør det selv i en travel hverdag. Bare gjør det dere, vær så snill!

Hodet eller kropp. Tanker og følelser. Kropp og smerter. Søvn og energi. Myyye sitter i hodet enten det er fysisk eller psykisk. Alle har vi vår bagasje med oss. Både oppvekst og voksenalder. Alle vi møter og knytter bånd til legger igjen fotavtrykk. Noen sterkere enn andre. Vi har alle tatt valg når det gjelder hvem som skal sette avtrykkene. Det handler mange ganger om positiv og negativ energi. Hvilke mennesker gir deg påfyll og hvem tapper deg for krefter. Det er klart det mange ganger sitter i vårt mindset. Men de fleste kan kjenne det i hodet etter gode og mindre gode møter med andre mennesker . Noen ganger kan vi påvirke, men andre ganger nytter det ikke. Folk er folk! Det viktigste tror jeg er å vise kjærlighet. Så kanskje du kan sette positive avtrykk i hodet og kroppen til de du møter på din vei.

Alle som opplever kjærlighet. De føler også sorg. De som har sterke bånd føler også savn. Latter og tårer går ofte hånd i hånd. Tøffe tider og gode tider. Mennesker som har vært nede i dype daler setter ofte pris på små ting i hverdagen. Tårer trenger ikke symbolisere vonde følelser bestandig. Det kan være tegn på hvor glad man er i et annet menneske. Hvor mye vedkommende betyr i livet ditt. Hver gang vi åpner oss kan det innebære at både gode og vonde opplevelser og følelser kommer til overflaten. Vi må kanskje bli flinkere til det. Litt kjefting og krangling i blant kan bare bety hvor høyt du elsker et annet menneske. Det er KJÆRLIGHET det også. Stillhet kan ofte oppleves verre. Avstand både fysisk og psykisk er ikke avgjørende. Men ingen kan si at det ikke kan gjøre vondt. Godt og vondt på samme tid.

Nei det er faktisk ingen selvfølge. At jeg som Mamma er velkommen i kollektivet til ungdommen i Trondheim. Jeg blir veldig rørt faktisk. Når vi kommer frem halv tolv etter 9 timers kjøring. De står og tar oss imot med mange klemmer og nystekte boller halv et. Skravla går og vi glemmer at det er midt på natta. Det er kjærleik det. Har utrolig mange minner fra denne flotte byen. Både gode og vonde. Det var her jeg traff kællen min og det er stort å tenke på. Kan ikke skjønne at våre tre barn nå er voksne. Vi har jo ikke blitt en dag eldre. Rare greier.