frubruu

Jeg tar av meg hatten for alle de gode folka vi har rundt oss. Det betyr sååå mye. Jeg tar av meg hatten for de flotte barna våre som virkelig betyr alt for oss. Nå er hele flokken samlet og det gir sinnsykt positiv energi til oss alle. Jeg tar av meg hatten bokstavlig talt som jeg har kjøpt til meg selv i julegave. Ikke alle som syns den er like fin men jeg liker den. Hatten taes av fordi verdens beste Fredrik var på skitur igår. Det kunne ikke vi i vår villeste fantasi tro for en uke siden. Nå skal det sies jeg er gift med en sta mann men makan til stahet skal man faktisk lete lenge etter. Og man kommer langt med stahet og motto : Tenke bedre.

Nå senker roen seg et hakk og vi feirer andre søndag i advent 💜💜 Nå skal cellegiften få virke i kroppen til Fredrik og vi har såååå trua. Fredrik er allerede mye bedre form. Vi forsøker å få litt julestemning god mat og drikke. Tenk at jeg har kjørt 350 mil på to uker. Vil jo være hos Fredrik men vil også være hjemme sammen med vår datter . Gutta er vi veldig glad for bor sammen i kollektiv i Trondheim med gode folk rundt seg som tar vare på hverandre. Godt med gode venner for oss alle.  Nå blir det riskrem etter Fredriks ønske 💜💜

Er det en ting vi har blitt gode på, så er det å vente. Timer og dager. Venter på prøver og analyser. Blodprøver og immunforsvar. Noe er bra at går opp, men andre verdier skal helst gå ned. Da er godt vi har en god porsjon med humor. Hva i huleste skal vi ellers fordrive tiden med? Jo man kan jo spise laks da, hvis man orker. Eller drikke Farris. Se på bilene kjøre forbi på gaten. Travle folk haster forbi. De skjønner jo ikke en dritt. Hva stresser de med da? Hva de skal ha til middag? Jo de skal faktisk noe. Tenker de på hvor heldige de er? Stå opp om morgenen å ta seg en kaffekopp. Vi er iallefall glade for at ventetiden er over, og Fredrik starter med cellegift imorgen. Føkk kreft altså, nå skal giften ta knekken på dritten. Godt vi har dere rundt oss❤️

Helvetes jævla dritt sykdom. Unnskyld språket men det er sånn vi føler nå. De kreftcellene som Fredrik hadde i lever og magesekk har hatt nytte av den radioaktive behandlingen. Men samtidig har det kommet nye svulster i lever som mangler disse reseptorene/ankeret som strålingen skal feste seg på. Derfor har de kunnet vokse, mens de andre har skrumpet. Fredrik er mye kvalm og sliten. Imorgen legges han inn på Ullevål og vi satser på god behandling og oppfølging❤️Takk til alle rundt oss❤️ Vi trenger dere masse❤️

Idag skulle vi jo vært hos deg og feiret deg som verdens beste Pappa og Bo. Spist viltmiddag fra en av dine mange jaktturer med engelsksetteren Wittie, Ronja, Melosa og Windie❤️Døden er et helvete, plutselig var du der ikke mer. Sterke, stødige og kjekke Pappan min som jeg elsker over alt på jord. Føler du er med meg i alt jeg gjør og tenker. Ville bare så veldig gi deg en klem og holde rundt deg. Særlig idag men alle andre dager også. Fordi du gav meg livet Pappa. Jeg elsker deg Pappa❤️

Det var som h……. Vi hadde gledet oss sånn til Svalbard turen imorgen. Vi må Tenke Bedre og utsette den og håpe vi får dratt før jul. Infeksjon, vet ikke hvor eller hva. Får forhåpentligvis vite mer imorgen. Sånn er dagene våre akkurat nå, må leve litt hver dag og tenke positivt. Ja lettere sagt enn gjort men sånn går no dagan og vi har ikke noe valg. Mange som er i tilsvarende situasjon hvor det er vanskelig å planlegge, men også mange som kan dra lærdom av hvordan vi har det. Tror mange har godt av å leve litt mer i nuet, fordi ingen vet faktisk noe om morgendagen. Håper alle har en fin kveld, og ta vare på hverandre.

Ja sånn går no dagan. Flatt batteri kaller gubben det. Makan til flatt skal du lete lenge etter. Fredrik er en stayer med masse energi og det er virkelig vanskelig og se han sånn. Håper virkelig det er den radioaktive behandlingen som jobber i kroppen hans og dreper alle de jævla kreftcellene. Ja unnskyld språket men det er en jævelskap. Nå er vi så dritt lei den kreften. Den ødelegger så utrolig mye for så mange. Det er gode og dårlige dager og det veit vi. Takk til alle dere som bryr dere, dere vet hvem dere er❤️

På denne mandagen for 8 år siden fikk vi en helt forferdelig telefon akkurat når barna hadde løpt til skolen. Vi skulle møte på sykehuset samme dag men vi skjønte jo alt da. Verden raste fullstendig sammen og vi gråt og gråt. Vi hadde gått i to måneder og ventet på svar om svulstene var godartede eller ondartede. Det var en sjelden krefttype som ingen av oss hadde hørt om før. Hva skulle vi gjøre nå? Hva skulle vi si til barna? Møte på sykehuset vil vi helst glemme. Når vi kom hjem til Sandefjord etterpå fikk vi snakke med en som har betydd utrolig mye for oss hele veien. Jeg husker vi spiste pølser til middagen når vi fortalte barna det og alle fem satt og gråt rundt bordet. Tenk at det er 8 år siden. Vi har lært så sinnsykt mye om hvordan vi skal leve og ta en dag av gangen. Er sååå imponert over flokken min. Vi skal kjempe videre vi. Her i huset feirer vi små seire og prøver og ha gode dager. For de er det MANGE av.

Ofte definerer man folk ut fra fra såkalt saueflokk, hvilken flokk tilhører du. Jeg tror de fleste liker å tilhøre flere flokker men samtidig føle tilhørighet. Noen ganger blander vi roller. På konsert med ungdommen igår, og likepersonsamling idag. En gutt på mine guttas alder kom bort til meg på konserten og sa han ble rørt av meg, han kalte meg LØVEMAMMA. Jeg følte lykke langt inni hjerterota. Tror alle har godt av å blande ulike roller. Man utvider horisonten sin og får mange innfallsvinkler på livet. Livet er tross alt her og nå. Vi veit lite om morgendagen så må gjøre det beste hver eneste dag. Pårørende og pasienter, gripende historier som rører meg. Føler meg heldig jeg, som får oppleve så mye.

De fleste ønsker å tilhøre et fellesskap. Både et organisert fellesskap som arbeid og fritidsaktiviteter men også uorganisert samling av venner man føler tilhørighet til. Her dreier det seg mer om vennskap som vokser frem fordi man føler seg nær og har kjemi med vedkommende. I årenes løp har jeg blitt mer og mer bevisst på hvilke mennesker som gir meg positiv energi. Jeg føler meg veldig privilegert som har gode venner som har kjent hverandre siden vi satt i sandkassa. Vi har en sånn utrolig humor og kan bare si et ord og så får vi latterkula. Det er ekte vennskap det. Jeg er heldig som også opplever mye kjærlighet når det er lenge siden jeg har vært på koret og føler meg sååå inkludert i fellesskapet. Det er viktig å ha slike pusterom i krevende perioder fordi det gir meg påfyll og ny giv. Tror det er lurt å skape rom for glede med andre som gjør deg godt. Der det både er rom for latter, men også tårer. Som jeg kan være helt meg selv på godt og vondt. Unner alle den gleden.