frubruu

Der ingen skulle tru osv…. Tenkte jo aldri på at jeg bodde skikkelig på landet. Husker jo alle de gangene vi satt og humpa på nattbussen som tok 1 time hjem … Det var jo bare sånn det var. Torød var jo verdens beste sted å vokse opp. Så nydelig plass. Også gikk jeg i speidern. Jeg og ei venninne gikk oss vill bak speiderhytta når vi skulle lære kart og kompass. Så jeg hadde vel ikke akkurat noe gps i hodet mitt, det har jeg forøvrig ikke enda. Men karnevalet naila jeg, og vant pris for beste kostymet. Litt usikker hva de andre hadde på seg hvis dette var det beste, ha ha. Jeg har såååå mange gode minner fra tiden i speidern. Hva jeg lærte.. hmm..lage båtsmannsknute og andre saker ..Kan vel ikke skryte på meg at jeg har blitt noe voldsom friluftskvinne. Jeg er jo ihvertfall glad i å være ute i naturen. Håper alle får en god helg uansett hvor dere befinner dere. Glad i dere alle leserne mine.

Holde hender og bare være til stede her og nå. Mamma som sier, nå ble jeg veldig glad Silje. Sååå glad hver gang jeg kommer. Kjenner meg alltid igjen. Spise is og drikke kaffe. Små gleder. Alltid godt å være hos Mamma. Jeg er såå redd for at Mamma skal dø. At Fredrik skal bli sykere. Livet er ikke for pyser. Våkner redd hver eneste dag. Høy puls og dunkende hjertet. Angsten river i kroppen min. Får ikke vekk den, og det er veldig plagsomt. Vet at mange kjenner seg igjen. Derfor har jeg valgt å være åpen. For kanskje jeg kan hjelpe andre i lignende situasjon. Pårørende rollen kan snu om på hele livet fra en dag til en annen. Ingen kan vite hvordan det er å være i mine sko. Men vi kan hjelpe hverandre. Så deler vi sorgen vi bærer på. Veldig glad i dere alle leserne mine❤️

Det er noe spesielt med musikk. Setter i gang følelser. Både på godt og vondt. Etter Pappa døde gikk det mange år jeg ikke klarte å høre på musikk. Ikke radio en gang. Men nå har jeg på radioen døgnet rundt, til ungdommens fortvilelse. To dagers Idyll festival var suuuuper. Til tross for myyye regn den ene dagen. Det gjør jo ikke no å bli våt. Noen mennesker blir veldig sinna i fylla, så Fredrik kom hjem uten briller og et digert sår. Er det mulig. Fordi langemannen sneik litt i køen. Litt usikker hvor mye han egentlig så på dag to. Nå gleder vi oss til ny festival med nye briller. Håper alle får en super St. Hans feiring.

Ja nå står sommeren for døren, og alle gleder seg. Vi skal på to festivaler og ser sååå frem til det, fordi musikk betyr sååå mye. Men tenk litt venner.. Vi vet ikke noe om morgendagen. Leve her og nå. Imorgen får Fredrik svar på røntgen, og jeg skal på livsmestrings kurs. Fordi det dere ser er jo selvsagt glede og henda i været …. Men bak ligger et mørkt teppe av redsel… Carpe Diem sier bare jeg. Alle de historiene om pensjonister som skal leve livet når de slutter å jobbe… Pappa skulle også det men sånn ble det ikke …Alle burde leve her og nå, fordi ingen vet noe om morgendagen… Mamma tror hun er 90 men er egentlig 73.. Hun klager ikke, bare lyser opp når jeg kommer og sier der kommer Dronninga.. Jeg elsker deg Silje, det betyr sååå mye når Mamma har de klare øyeblikkene. Ta vare på øyeblikkene venner. Det vil dere aldri angre på. Veldig glad i alle dere leserne mine.

Pass på hva du sier til folk… Du aner ikke noe om hvilken kamp de kjemper inni seg. Selv om de smiler og prøver å få noe ut av dagene sine… Av og til kan det være en kamp bare å stå opp… Det er ikke lett for andre å skjønne hvis de ikke har vært der selv.. Smerter hver eneste dag som river i kroppen. Angsten og alle bekymringene. Hvordan håndtere det når du mister en etter en. Fordi de ikke forstår… At pårørende bare trenger en klem… Noen som spør om det går bra … Jeg trenger deg.. Er såååå glad for alle de gode vennene mine som forstår. Hva skulle jeg gjort uten dere❤️ Tuusen takk til alle dere leserne mine. Glad i dere❤️

Folk kan ikke gjøre alt de kanskje hadde ønsket. Det kan være både fysiske og psykiske begrensninger som hindrer de. Noen er lenket til en rullestol. Andre har nok med å gå til postkassen den dagen. Da er det viktig å ikke sammenligne seg med andre. Fordi selv om enkelte bestiger fjell, kan andre ha nok med å stå opp den dagen. Det kan være en seier i seg selv. Det handler om mestring, følelsen av lykke. Selv om det ikke er perfekt. De fleste gjør så godt de kan. Med de ressursene de innehar.  Veldig mange har ikke mulighet til å gå på jobb. Selv om de inderlig ønsker å gjøre det. Det er ikke alt som syns på utsiden. Tenk på det neste gang du dømmer noen for å være late. Fordi de kan kjempe en kamp du ikke aner noe om. Jeg selv opplevde en lykkefølelse igår av å danse. Selv om kroppen idag er full av smerter. Så var det sååå verdt det å være på Line Dance kurs. Tuuuusen takk Elisabeth, det ga meg masse glede. Håper alle får en god helg. Glad i dere leserne mine alle sammen.

Alle forflytter seg og reiser rundt på kryss og tvers. Må innrømme jeg elsker å kjøre bil. Men toget er jammen meg undervurdert. Veldig koselig og avslappende. Bare være her og nå, slappe av. Glede seg til det man har i vente. Skal treffe ei god venninne og ut å spise. Alle burde ta seg tid til det. Fordi det er verdt det. Viktig å treffe de man bryr seg om. Selv om avstanden ikke er i nabolaget. Årene går og alle må pleie vennskap. Selv om det kan gå litt tid. Den følelsen når man skravler, og akkurat som vi traff hverandre i går. Det gir påfyll og energi. Til å komme igjennom tøffe dager. Nye impulser og perspektiver på livet. Ta vare på hverandre. Livet er ikke for pyser. Glad i dere.

Vi kan vise litt mer raushet i hverdagen. Bry seg litt mer enn nesa rekker. Ja de fleste har jo en travel hverdag med alt det byr på. Noen ganger skal det sååå lite å være et medmenneske. Stikke innom og ta den kaffekoppen. Spørre om det er noe du kan gjøre. Som kan gjøre livet lettere til de som står i sykdom hver eneste dag. Som pårørende står man i det hver dag. Sykdommen tar aldr ferie. Da er det sinnsykt vondt som pårørende å få høre at jeg har mislykkes i alt. Jeg veit jo at jeg ikke har det. Men de fleste mennesker trenger oppmuntrende ord og handlinger, ikke negative. Det er slik vi er skapt ,og mye må man jobbe med selv. Så hjelper det godt å ha gode mennesker rundt seg. Som bare sier at de er der for deg. At vi som pårørende bare må si ifra. Bare det hjelper mer enn dere aner. For meg betyr det iallefall sinnsykt mye. Ta også vare på de som ikke er her mer. Jeg tenker på Pappa hver eneste dag. Han er jo i hjertet mitt. Med meg i alt jeg gjør. Jeg hadde jo ikke vært her hvis det ikke hadde vært for ham. Elsker deg Pappa. Tenker ekstra på Lise også idag som døde for 1 år siden. Glad i dere alle❤️

For meg er Roma den nydeligste byen jeg noen gang har vært i. Det er fantastiske bygninger på hvert et gatehjørne. Kjærlighet og gode mennesker. Nydelig mat og drikke. Masse historie som faktisk er spennende. Sier mye om hvordan livet var før. Hvorfor det er slik idag. Det har en betydning. Vi er fulle av inntrykk når vi setter nesa hjemover. Hvordan mennesker kjempet og vant. Noen tapte for det de trodde på. Ga seg ikke. Kan relatere det til selve livet. Stå opp for det du tror på. Tørre å
si det du mener. Kjempe for de svake. Ting du tror på og som gir deg påfyll i livet. Bruke tiden på det som virkelig er viktig for deg. Bli en bedre utgave av deg selv. Se sammenhenger mellom ting. Hvorfor ting er akkurat slik de er . Noe å tenke på. Alt skjer ofte for en grunn. Glad i dere leserne mine. Fordi dere gir meg masse tilbake. Håper alle får en fin helg.

Du var som en klippe i livet mitt. Vi hadde gode samtaler hver eneste uke. Meldinger hver eneste helg hva vi gjorde. Plutselig er det slutt. Nå er det snart 1 år siden du døde. Jeg kan ikke ringe deg. Kan ikke skrive til deg. Få gode råd og lytte til alt du hadde og fortelle. Uvirkelig at du ikke er her mer. Savner deg så Inderlig Lise. Min tante og reserve Mamma og en av mine beste venninner. Uvirkelig st jeg ikke kan ringe deg Høre stemmen din, For alltid i hjertet  mitt, gode omsorgsfulle Lise. Vi tente lys for deg i Roma igår på din bursdag. Glad i dere alle. Ha en fortsatt fin dag.