Da er det pinse og jeg har gode minner fra pinsen når jeg vokste opp. Da åpnet sommerferien og min Mormor og Bestefar kom på hytta i Årøysund. Da startet sommeren. Båten skulle legges ut og det var mye greier. Mye god mat og drikke og familietid. Sånn føler jeg det nå også selv om vi voksne drar til fjells og ungdommen har ulike planer. Det er kjærlighet når sønnen sier jeg er rar og jeg snakker altfor mye allerede i bilen hjem fra flyplassen. Det er sånn der skal være når barna har blitt store. Jeg elsker det. Det er trygghet og kjærlighet når alle kan si det de føler.

Da har vi kjempa oss gjennom »Ingenting å le av». Mye latter. Mye gråt. Mye trykk på pause knappen. Jo det er faktisk veldig mye å le av. Masse svart humor. Mye av tematikken er at når folk får alvorlige sykdommer så er fortsatt folk opptatt av seg og sitt. Kommer aldri til å glemme når Fredrik fikk vite han hadde kreft. Samtidig fikk Johaug munnsår og kunne ikke konkurrere pga salven hun hadde tatt var ulovlig. Ja stakkars henne da, Da kjente jeg at jeg blei sååå sinna og lei meg ( selv om man ikke skal sammenligne ) . Men alle snakket om hvor synd det var på henne. Til og med i selskap hos oss, Nå kan vi heldigvis le av det.

Da er vi samlet. Noe spesielt med de venninnene jeg har kjent i alle år. Elsker humoren og at de kjenner meg. Kan si et ord så ler alle. Det er kjærlighet. Dere kjenner alt ved meg. Ingen hemmeligheter. Vi har en spesiell tone. Latteren sitter løst. Åpenhet og ærlighet. Jeg elsker dere. Vennskap for alltid. 

Ingen skjønner sårbarheten. Få forstår hva som må til. Hva går man igjennom? Hvordan oppleves det? Hva tenker han og hva tenker hun? Hvordan håndteres dagen og sårbarheten?  Hva med morgendagen? Hva kan være smart å gjøre eller ikke? Hvordan tenke et step fremover? Som jeg sa til Mamma. Vi må ta en dag av gangen. Mamma var enig. Tårene triller, avstanden skaper frustasjon. Vil så gjerne gi en klem. Elsker deg. Du vet det? Du ga meg livet. 

Krefttypen til Fredrik er veldig sjelden. Mange  ganger tar det flere år før man får diagnosen. På den tiden har det allerede rukket å spre seg. Det er godt å treffe andre i samme situasjon. Sebra betegnelsen kommer av at den er sjelden. Her på landskonferansen treffes både pårørende, pasienter og etterlatte. Vi utveksler erfaringer og har faktisk masse humor. God mat og drikke og mye omsorg. Godt med slike samlinger. Carcinor er fantastisk. Dette skal bli fint.

Tenk at jeg har hatt mine to dagvakter på jobb. Hvor mye klarer jeg å jobbe vil tiden vise. Jeg skal vise først og fremst meg selv. Hva klarer jeg og hvor mye. Lover at jeg ikke skal bli skuffet over hvor mye jeg ikke klarer. Skal heller være stolt over hvor mye jeg faktisk får til. Det er det som betyr noe. Det er flere jeg kan takke for dette. De det gjelder vet det selv. Uansett skal jeg være så sinnsykt fornøyd. Akkurat her og nå.

Begge sitter hjemme med klump i magen. Venter på svar fra overlegen på Riksen. Telefonen ringer. Hjertet gjør et hopp. Fredrik kommer opp og vinker på at jeg skal komme ned i stua. «Ja men det høres jo bra ut» hører jeg han si. YESS tenker jeg. Ingen svulster har vokst. Ingen nye tilkommet. Noen har til og med krympet. Lykkefølelse. HURRA.

Ja vi har blitt ganske gode på å vente. Vente på røntgensvar. Har faenskapet vokst eller er det stabilt. Forhåpentligvis har det krympet.  Slik har vi levd i snart 8 år. Sikkert ikke så lett for alle å skjønne hvordan det føles. Vi føler oss så maktesløse. Vi kan ikke påvirke resultatet. Håper på det beste. 

Tenk at JEG skulle bli interessert i fotball.  Det er faktisk litt spesielt. Men alle kan faktisk endre seg etter som årene går, og jeg er sååå ivrig og har vært på Anfield flere ganger. Livet er her og nå og tenker jeg har fått noen gode gener av Pappan min. Kvelder med kamper og samvær er samlende og skaper glede og fellesskap. Elsker sånne kvelder.

Jeg har alltid elsket å bade. Uansett årstid eller temperatur. Det gir en lykkefølelse. Følelsen av en energiboost strømmer gjennom kroppen. Når det er kaldt gir det et ekstra kick. Det gir meg mestringsfølelse og glede. Verken mer eller mindre. Ganske enkelt tenker jeg at det ikke er mer som skal til. Fortsatt god påske folkens.