Ofte vil sorg og glede gå hånd i hånd. Vi har hatt tre forferdelig tøffe dager. Min kjære tante Lise, ekstra mamma og bestemor er ikke mer. Det er uvirkelig og ikke til å tro. Hvordan skal jeg klare meg uten henne. Jeg savner henne så mye at smerten er ubeskrivelig. Hun har alltid vært min trygghet, interessert i alt vi holdt på med og gjorde. Virkelig glad på andres vegne. Så sitter vi plutselig på vei til Trondheim. Feire Master til Sebastian ved NTNU. Hvor har den tiden blitt av. Jeg har iallefall ikke blitt noe eldre tror jeg. Stolt Mamma, lykkefølelse over å skal få mange gode klemmer av Tobias, Sebastian og Mari. Flokken skal samles og Frida er også med. Verdifulle øyeblikk med alle våre skatter. Latter og tårer går hånd i hånd. Det er sånn livet er til det fulle. Håper alle skaper en så god helg de klarer. Glad i dere alle.

Gjennom mange år har jeg lært meg hvem som gir meg positiv energi. Hvilke mennesker som det er godt å være med. Som jeg føler meg vel sammen med. Hvem som tapper meg for energi. Som jeg burde bruke mindre tid på. Dette har virkelig tatt meg mange år å erkjenne. Jeg er jo sååå glad i mennesker og lære de å kjenne på godt og vondt. Men det er stooor forskjell på hvem som gir meg påfyll i livet mitt. Etter vi fikk sykdom tett innpå livet, merker jeg godt hvem som forstår oss. Mange vil så gjerne ha medfølelse, men det føles bare vondt. De tapper meg og jeg må gi slipp. Har ikke krefter til å slippe alle inn i livet mitt. Blir veldig lett glad i folk og liker nye bekjentskaper. Der føler jeg de som har litt bagasje med seg har lettere for å forstå. Kan jo ikke forvente at alle kan relatere. Det skulle bare mangle, vi er jo så ulike. Veldig takknemlig for alle jeg har i livet mitt. Hva skulle jeg gjort uten dere? Tusen hjertelig takk for at dere er her for oss. Dere er supre og er såååå glad i dere. Håper alle får en god pinse. Takk for at dere er så gode mot oss.

Vi må ikke glemme at jeg opprettet denne bloggen fordi jeg savnet en pårørende blogg. Jeg trengte støtte og hjelp når Fredrik ble syk for snart 9 år siden. Da gikk alle våre 3 barn sammen på Krokemoa skole. Vi fikk våre 3 skatter på litt over 5 år. Nå er Frida 19, Tobias er 20 og Sebastian er 23 år. Frida er ferdig russ og Tobias går 2, året på NTNU i Trondheim på Samfunnsøkonomi❤️Snart skal vi opp til Trondheim og feire master for Sebastian på Energi og Miljø ved NTNU.Jeg er så stolt Mamma at jeg sprekker av lykke. Fredrik koples av cellegift sånn at vi kan reise og feire dette. Det er ikke sånn at det ikke har vært problemfritt. Vi har snakka med overlegene og funnet løsninger sånn at vi kan være med og feire. Feire med skattene våre som betyr alt for oss. Hu mor tråkka over fordi hun fikk overtenning på foreldre rullingen. Vakre jenter som holdt tale og arrangerte leker for oss Mammaer og Papper. Det er jo det som er selve livet. Skape gleder med de vi er glad i. Det er det som betyr noe. Ingen skal si det er enkelt. Vi har våre utfordringer. Men jeg velger å fokusere på det som er positivt. Det som gir meg positiv energi i hverdagen. Der er vår datter helt fantastisk som eneste som bor hjemme nå. Hun har lært meg som Mamma og leve her og nå og fokusere på det som gir oss positiv energi. Takk til alle som leser. Det betyr mer enn dere aner. Glad i dere.

Jeg er opptatt av at vi ikke skal sette folk i bås eller plassere seg selv slik eller sånn. Det er lov å være litt gæren så lenge man er snill og god mot seg selv og andre. Jeg var så heldig å være med på Mamma rulling, noe jeg hadde gledet meg til lenge. For en flott jentegjeng som hadde ordnet tale og leker og mat til oss foreldrene. Syns russen får alt for mye pepper, de fleste er flott ungdom. Har blitt bedre kjent med flere av Fridas venninner og de er sååå fine jenter. De feirer mange års skolegang som står ved veis ende. Håper alle får en så fin 17. mai dere kan, enten man er på sykehjem eller sykehus, russ eller foreldre. Alle fortjener en dag med masse pølse, is og brus. Såååå glad i dere alle. God 17. mai🇳🇴

De som kjenner meg veit at jeg er som en åpen bok. På godt og vondt. Mest på godt håper jeg. Men av og til tråkker jeg skikkelig i salaten. Det handler sjelden om at jeg sårer noen. Heller at folk sier til meg,- Det er ikke alt du behøver å si. Det er jo sant, men lærer jeg noe av det? Vi får håpe og tru at det ligna på det som vi pleier å si….Det viktigste er at vi er gode mot hverandre. Sånn er det også som pårørende og pasient. Jeg kan ha helt andre tanker enn Fredrik. Pasienten kan oppleve behandlingen helt annerledes enn hva jeg gjør som pårørende som står på sidelinjen. Viktig uansett å kommunisere bra sammen. Idag lærte jeg noe av min kjære sønn og det tar jeg med meg i hjerte mitt. Nå har barna blitt så store at vi foreldre lærer av dem❤️

Årene går og alderen tynger. Klarer ikke tingene man før klarte. Blir frustrert og sint. Vil ordne opp selv. Musklene svinner. Hukommelsen spiller deg et puss. Sorte hull i hodet er en beskrivelse. Afasi og ordene blir borte. Men jeg forstår. Fordi vi kjenner hverandre så godt. Vet hva du forsøker å si. Hjelper deg, så ler vi litt. Finner ordene. Vil du ha Båtis? Nei jeg skal ikke ha is. Det er jo så tidlig. Klokka er bare 15…. Men ikke sånn hun følte det. Sitte å se på deg. Tårene triller. Du ga meg livet. Skal gjøre alt for at du skal ha det bra. Virkelig, det vil jeg av hele mitt hjerte. Er såååå glad i deg.

Som pårørende er det viktig å få påfyll slik at vi har energi til å stå i tøffe perioder i livet. Nå har jeg vært på bokkveld for å få inspirasjon. Og jammen fikk jeg masse inspirasjon og positiv energi av denne kvelden. Har alltid vært glad i å lese men plutselig bare stoppet det opp. Har savna det veldig, men ikke klart å komme igang igjen. Igår sa det pang, sååå herlig følelse. Gleder meg til alle bøkene som venter på meg. Alle trenger litt flukt i en tøff hverdag. Bare krype opp i sofaen og la andre bekymringer ta pause for en liten stund. Håper dere fikk lyst til å ta fatt på en bok, hvis dere ikke allerede holder på med en. Da er jeg på Kreftsenteret og Fredrik får kur 9. Glad i dere alle.

Silkedalen i silkeføre. Hvem skulle tro det i februar. Fredrik bøyde knærne etter video fra Trim for eldre på Kreftsenteret. Fem ganger så måtte han hvile. Nå gikk vi fem km og god fart. Det er som et mirakel og en porsjon stahet. Det er stahet i bøtter og spann i slekta og det kommer godt med. Vi velger å tenke at stahet er jammen meg en positiv egenskap. Selv om det kan gå en kule varmt. Ernæringsteamet på Kreftsenteret hadde aldri sett noe lignende. Det tar vi som et kompliment. Mye sitter i hodet. Man må aldri gi seg. Kjempe på og det gir gode resultater. Det er noe alle kan lære av. Et skritt av gangen. Ikke tenke langt frem. Små gleder over gode ting i hverdagen. Og en stor porsjon med humor kommer godt med. Glad i dere alle og ha en god helg alle sammen.

Jeg føler det er tungt når vi ikke kan være mer åpne mot hverandre på godt og vondt. Føler mange holder på ting og ikke sier det som det er. Bedre å høre sannheten enn å tie. Være mer direkte med hverandre. Som pårørende for flere om dagen liker jeg best ærlighet og åpenhet. Fordi det er det som beskriver ekte mennesker, og det mener jeg vi må tåle. Noen ganger trenger vi å få vite det akkurat som det er, og ikke legge noe i mellom. Mye verre å gå rundt grøten og lure. Det er vondt langt inni hjerterota. Skjerp dere og stå opp for de dere virkelig bryr dere om. Kan ikke tape noe, og hvis det ikke hjelper? Ja da har du kanskje fått et annet menneske til å åpne opp øynene. Og det er jo bra, er det ikke? Glad i dere alle på godt og vondt.

Hææ minste jenta er russ, hvor ble det av tiden. Alle våre tre skatter er voksne. Mamma hjerte syns jo jeg må passe på dem. De er stoooore nå, men for meg vil de alltid være ungane som skal passes på. Har du tatt tran? Det kan være lurt med lue idag. Har du huska passet ditt? Ikke gjør noe som jeg ikke ville gjort, eller… Som Mamma er jeg helt sikkert ikke alltid et forbilde. Jeg er teit og gjør kleine ting. Føler allikevel de kommer til meg når de trenger råd eller trøst. De er selvstendige men godt å være der for de uannsett hva det måtte være. Setter så pris på at vi har så åpent forhold. Nå skal russen ut på veien og rulle. Husk at de aller fleste av russen oppfører seg veldig bra og ønsker å feire mange års skolegang snart er over. De gjør sååå mye godt som for eksempel samle inn masse penger til kreftsaken. Gode vennskap oppstår som ofte varer hele livet til de blir gamliser. Elsker dere mine tre💛💙💚